Koronakrisen gjorde spiseforstyrrelsen til «Ane» verre

– Siden det ikke var noen idrett jeg skulle prestere i, var det heller ingen grunn til å spise.

I mars rammet koronakrisen for alvor Norge. For å hindre smittespredning ble all idrett stanset. Skolene ble stengt.

– Før mars var jeg veldig nede idrettsmessig. Det påvirket også min mentale helse. Jeg hadde litt det problemet at idrett var det eneste jeg hadde. Sporten definerte meg og jeg hang etter på skolen, sier «Ane».

Undervisning ble flyttet hjem, fellestreninger ble avlyst og det ble mindre tid sammen med venner.

Det er vanskelig for 18-åringen å snakke om disse tingene. Det er derfor hun gjerne vil være anonym. Vi kaller henne «Ane».

«Ane» beskriver dager da hun gikk 35 timer uten mat. Hun kastet også opp daglig.

Da idretten ble borte hadde hun ikke lenger noen grunn til å spise eller la være å kaste opp.

– Nå som idretten ikke var der, var det på en måte bare å «gønne» på.

– Ikke sikkert idrett er sunt

Psykiater Finn Skårderud har lagt merke til at flere idrettsungdom sliter under koronapandemien.

De har rutiner. De har regler. De er på treningssentrene. De har opplegg og behandlingstilbud. Koronaen roter til mye av dette, forklarer han.

– Det er åpenbart at det er før, og at det er etter, korona. Også når det gjelder problemer rundt mat, kropp, forstyrret spising og spiseforstyrrelser. Det er ganske udiskutabelt.

Skårderud tror mye av problemet handler om endring av rutiner.

– For noen så er dette greit. For andre så rykker det veldig i opplevelsen de har av kontroll.

Skårderud mener at pandemien viser oss at trening og idrett ikke nødvendigvis er sunt.

– Det er veldig lett å si at trening er sunt, men det er ikke så sikkert. Vi ser at det er en del unge mennesker som misbruker trening. De har blitt avhengig av å trene på en spesiell måte. Kanskje får vi nå synliggjort at dette med kropp er mye mer komplekst.

Spising som «stress relief»

«Ane» tror idrett og spiseforstyrrelser henger tett sammen. For når idretten går dårlig, står spisingen igjen som det eneste man kan kontrollere.

– Idrett påvirker spising og spising påvirker idrett. Det er vanskelig å finne balansen. Det er lett å ty til spisingen som en «stress relief».

Gjennom prosjektet «Sunn Idrett» arbeider Norges Idrettsforbund med den type problemer «Ane» har. Etter at skolene stengte i vår, var det en økning på 57 prosent av ungdom, foreldre og trenere som tok kontakt med dem.

– Vi ser mer behov for å prate med noen om kroppsbilde og vanskeligheter med struktur i hverdagen, sier Kristin Lundanes Jonvik.

«Ane» ble bedre en periode

«Ane» forteller at hun ble bedre av sykdommen mot slutten av sommeren. Gjennom pandemien hadde noe av treningen blitt erstattet med andre aktiviteter.

– Etter hvert fant jeg andre ting som definerte meg og ikke bare idretten. Jeg ville ikke lenger bare se ut på en spesiell måte. Jeg hadde også fått flere venner etter den første lockdownen.

«Ane» får hjelp av helsesøster og er i en god periode.

– Jeg har det bedre nå enn jeg hadde det i mars. Men jeg hadde det bedre i august enn nå.

Hun oppfordrer ungdom som er i samme situasjon til å be om hjelp.

– Det er vanskelig å få hjelp hvis man ikke vil ha det. Ingen kan tvinge deg. Men jeg oppfordrer alle til å ville ta imot.

Her kan du kontakte «Sunn Idrett»

.