Så går det nedover - igjen!

Ulf Morten Davidsens blogg

Det er tunge dager for oss som gledet seg stort over to Østfoldlag i Tippeligaen. Det er ikke mange måneder siden vi var i skyene. Fredrikstad Fotballklubb var tilbake i Tippeligaen etter begredelige prestasjoner – både på og utenfor banen. Sarpsborg 08 hadde en imponerende karriere og spilte seg rett inn i det gode selskap.

Det fantes ikke en eneste pessimist på tribunene etter en god start for begge lag på årets sesong.

Men nå er det mørkt. Sarpsborg har innsett at de rykker ned. Selv de teoretiske mulighetene svinner hen. FFK har vunnet én kamp siste ni serierunder, og den var mot Sarpsborg 08. Og til tross for denne imponerende rekka av begredelige resultater, er FFKs trener, Tom Freddy Aune, såre fornøyd med innsatsen og laget. Det er han trolig ganske alene om å være.

Sarpsborg 08s filosofi med semiprofesjonelle spillere, og prestasjoner tilpasset klubbens økonomi, gjør at klubben er fornøyd med å være blant de 20 beste i norsk fotball. Den ambisjonen er kommunisert fra den dagen klubben rykket opp. I tillegg har trener Roar Johansen lovet underholdende spill og glede. Underholdningsfaktoren blir lav med tap etter tap, men Sarpsborg 08 evner likevel å spille som et lag, og tåler motgangen.

Det gjør ikke FFK. Jeg har aldri sett huggærne høner, men det er trolig det vi som sitter på tribunen ser i kamp etter kamp. Lite fungerer når motstanderne får lov til å diktere spillet. Da rakner laget, og alt henger på at individualistene gjør jobben. Den klarer de ikke alene.

Ambisjonene er det også så som så med i Fredrikstadklubben. Når de lå på tabelltoppen i starten av sesongen var det ikke umulig å etablere seg i tabellens øvre sjikt, så midtveis på tabellen, og nå ødela Start nattesøvnen til flere enn fotballklubbens styreleder når laget styrer med stor fart mot avgrunnen.

Heldigvis skal FFK ikke møte et Start struttende av selvtillit søndag. Vi får håpe på det hengende snøret, men skal man se på tendensene, taler mye for at Østfold neste år har to lag i Adeccoligaen igjen.

Og med unntak av sølvsesongen i 2008 skal man ha både lyst sinn og godt hjerte for å følge med FFK. Dukknakkede publikummere på vei ned trappene og ut i det mørke høstværet, har vært det mest vanlige synet de fleste åra i Tippeligaen.

Og det går jo ikke an å skifte laget i sitt hjerte! Det ligger i arvematerialet, det er et resultat av fedrenes synder, da de i aller beste mening tok oss med på Stadion som guttunger. Den gang var det aristokratene og ikke råtassene som herjet med motstanderne, og tente en identitet og interesse som en i uker som denne kunne klart seg godt foruten.

Nå tar jeg med meg mine egne barn på kamp, og derfor kan takke meg selv for at søndagskveldene i heimen nesten uten unntak blir tunge og depressive.

Sist jeg snakket om fotball i denne spalten, uttrykte jeg sympati med dere som ikke er bitt av fotballbasillen. Hvis noen har en motgift, så lurer jeg på om jeg ikke er klar til å ta den nå.

God helg!