Klesdesigner starter bunadspoliti

Siri Sveen Haaland er inderlig lei av at folk som kjøper bunad, ikke vet hva de får.

Siri Sveen Haaland hos Sidserk Systue med en gammel beltestakk fra Telemark

Siri Sveen Haaland vil beskytte norsk bunadssøm, og har startet foreningen Bunadspolitiet.

Foto: INGVILD-ANITA VELDE / NRK

Hun har slått igjennom med sitt eget klesmerke Black Rat. Nå vil 30-åringen flagge den norske bunaden hjem.

– Folk har krav på å vite hva de kjøper, sier hun.

Black Rat-designer Siri Sveen Haaland har startet organisasjonen Bunadspolitiet

Siri Sveen Haaland er femte generasjon bunadskredder, og kjemper for å beholde håndverket i Norge.

Foto: INGVILD-ANITA VELDE / NRK

De fleste av oss kjenner begrepet bunadspolitiet som den litt udefinerbare samlingen eksperter som forvalter alle de uskrevne reglene for bruk av bunad. Haaland vil snu begrepet til noe positivt, og det var derfor hun valgte å kalle sin nystartede forening for Bunadspolitiet.

– Et politi skal faktisk hjelpe oss, sier hun.

– Mye er dårlig

Det er mange som selger bunader, og for en kjøper er det vanskelig å finne fram i et marked der mange selger plagg som helt eller delvis er laget i utlandet. Kvaliteten på mye av det er rett og slett elendig, ifølge Haaland.

Les også:

Slår syalarm, frykter kostymeball

– Bunaden mister sin sjel når den masseproduseres i utlandet

Produsenter som ønsker å bli medlem, må kunne vise til ett hundre prosent norsk håndverk. Foreløpig har 24 produsenter meldt seg inn. Blant dem glimrer mange av de etablerte norske bunadprodusentene med sitt fravær. De får nemlig gjort en del av arbeidet i utlandet.

Siri Sveen Haaland hos Sidserk Systue viser fram en Nordlandsbunad som ersydd i Estland

Mannen som kjøpte denne bunaden, trodde den var helnorsk. Den viste seg å være sydd i Estland.

Foto: INGVILD-ANITA VELDE / NRK

Fikk seg en overraskelse

En ung mann var helt sikker på at Nordlandsbunaden han hadde kjøpt, var ekte, norsk tradisjonshåndverk. Da han gikk ned noen kilo, måtte bunaden sys inn.

Det fikk han ikke gjort der han hadde kjøpt den. Det viste seg at bunaden hans var sydd på ei systue i Estland. Da han kom til Haaland med bunaden, så hun raskt at ikke alt var håndverk.

Knapphullene var kantet med maskin. Salgsstedet har informert om de ulike sidene ved bunadproduksjonen på nettsiden sin, men mannen mener han ikke ble informert om det.

– Sånt er ikke tradisjonshåndverk. Det er masseproduksjon, konfeksjonsindustri, sier Haaland.

Er stolt av kunnskapen sin

Marit Synnøve Johnsen er stolt av sin arvede Aust-Agder-bunad

Marit Synnøve Johnsen fra Skotselv er stolt av sin 43 år gamle Aust-Agder-bunad. Hun mener det er viktig å beholde kunnskapene om bunadssøm i Norge

Foto: INGVILD-ANITA VELDE / NRK

Marit Synnøve Johnsen har utdannelse i kjole- og draktsøm, og kan sy bunader fra grunnen av. Hun er redd for at slik kompetanse blir borte, hvis mer og mer av bunadproduksjonen skjer i utlandet.

– Det er ikke så mange som kan dette lenger. Jeg er stolt av at jeg har lært meg det, sier hun.