– Jeg lurte på om det var Vegvesenet som var her

I skolegården på Sigdal ungdomsskole står fire staute karer og sparker i grusen. Hendene er dypt nede i lommene på de refleksgule arbeidsbuksene, og de subber med seg de grove skoa når de går. Alle fire går i gensere med logoer for lokale bedrifter.

– Vi trenger ikke være så forsiktige med klærne, sier Petter Trøseng Halvorsen (15) og gliser.

For han og kompisene Håkon Flågan Strand, Eirik Bardølsgård og Aron Botolfshus er det om å gjøre å se mest mulig ut som en arbeidskar – det de på bygda kaller «en skikkelig rugg».

– Vi er alltid forberedt på å ta i et tak og jobbe, sier de enstemmig.

På hendene har gutta oljeflekker – de har skrudd i verkstedet dagen i forveien. På tross av at de kun er 14 og 15 år, har de alle deltidsjobber ved siden av skolen, hos lokale bedrifter innenfor bygg, anlegg eller maskin.

– Firmagenseren viser hva du gjør for noe, eller hvor du er fra, forklarer de, og peker på store logoer som pryder brystet deres.

Sjokkerte rektor første dag

Ruggene i skolegården nærmest sjokkerte Gunhild Versland, da hun begynte å jobbe som rektor på Sigdal Ungdomskole.

– Jeg hadde aldri sett dette før, jeg lurte jo på om det var Vegvesenet som var her!

Hun mener lokalpatriotismen er stor på ungdomsskolen i bygda, på en fin måte.

– Det at de går «uniformert» med disse reklamegenserne viser en stolthet over det Sigdal har, sier hun.

Nettopp stoltheten, arbeidsmoralen og verdiene deres er mye av grunnen til at de kler seg som de gjør, mener trendforsker Gunn-Helen Øye.

– Da veit de selv hvem de er når de går ut døra. Og alle andre som kjenner dem veit at disse gutta tilhører den guttegjengen, og står for de verdiene de ønsker å signalisere.

Egne signatursko

Trendforskeren mener vi kan se lignende trender og subkulturer i andre bygdemiljøer.

Trendene vil basere seg på ulike ting på fra sted til sted, forklarer Øye. En spesiell del av kleskoden blant ruggene i Sigdal er trolig skoene – arbeidsskoene de kaller for «Sigdalstøfler».

– Jeg har vel brukt opp fem-seks par, men nå har jeg bare to. Et til fint bruk og et til jobb, sier Håkon (14).

Hva er «fint bruk» da?

– 17. mai og den slags, konstaterer han.

Gutta forblir i bygda

Da rektoren tok en runde blant fjorårets avgangselever og spurte hvor de kom til å være om ti år, var svaret blant mange av gutta nokså likt:

– «Da bor jeg i Sigdal, jobber med maskin, og har kjerring», ler Versland.

Nå stiller hun samme spørsmål til de fire ruggene.

– Jeg vil bo der jeg bor nå. Resten av livet. Og drive med gravere og lastebiler, sier Håkon.

– Skal ikke ut av Sigdal i hvert fall, fastslår Petter.