Kjeld Henrik er én av tre som har lov til å fange hoggorm i Norge

Men klarer orme-jegeren å finne hoggormen «Pia»?

Kjeld Henrik Ophus fanger hoggormer.

Kjeld Henrik Ophus og Hoggormen han fanget i Råde.

Foto: Rune Fredriksen/NRK

Det begynte da jeg var liten og dro ut i skogen for å se på hoggorm. Jeg syntes de var interessante dyr.

Kjeld Henrik Ophus står i et buskas i Råde i Østfold. Noen hyttegjester har fått problemer med en innpåsliten hoggorm. Nå skal de få hjelp til å fjerne den.

Slik gjør han det:

Kjeld Henrik Ophus er én av tre som har tillatelse til å fange hoggorm i Norge. Slik gjør han det.

Kjeld Henrik Ophus er én av tre som har tillatelse til å fange hoggorm i Norge. Slik gjør han det.

Miljødirektoratet har gitt Ophus tillatelse til å fange hoggorm – som én av tre i Norge. Han har fått godkjennelsen fordi han bidrar til at forskere kan lære mer om reptilene.

Dermed samler han gift og tar genetiske prøver av hoggorm for ulike universiteter.

Han blir også kontaktet av folk som vil ha hoggorm fjernet fra områder hvor de blir for nærgående. Det setter han pris på.

– Hoggormen er jo ikke ute etter å skade noen og er egentlig fredelige dyr. Hvis man kan flytte dem til en plass hvor de ikke plager noen, er det best, sier han.

Selv om Ophus er en av få som har lov til å flytte på hoggormer, er det likevel ikke forbudt å fjerne hoggorm fra egen eiendom om den er giftig. Men direktoratet anbefaler å bruke fagpersoner for å unngå skade på mennesker eller dyr.

Kjeld Henrik Ophus leter etter hoggorm i krattet.

Kjeld Henrik Ophus leter etter hoggorm i krattet.

Foto: Rune Fredriksen / NRK

Hyttegjest med på kjøpet

Ormen som Ophus skal fange i dag ligger på hyttetomten til Charlotte Bråten. Den ligger og soler seg på terrassen, og Bråten er redd for sikkerheten til barna.

– Ormen er ikke så redd for oss, den er kanskje vant til å være med folk. Vi er litt redd for at den skal komme for nær og at det skal gå galt, sier hun.

Bråten la ut en post på Facebook for å se om hun fant noen som kunne hjelpe å fjerne den.

– Ungene synes den er fryktelig søt. De kaller den «Pia» og vil gå og se på den hele tiden, sier hun.

Huggorm i Råde

Hoggormen, Pia, som ble funnet i Råde.

Foto: Rune Fredriksen / NRK

Et siste farvel

Når Kjeld Henrik Ophus først skal fjerne en hoggorm, må han flytte den langt unna for at den ikke skal finne veien tilbake der den kom fra.

– En hoggorm er veldig stedfast og har faste rutiner på året hvor den oppholder seg. Jeg må flytte den minst en mil for at den ikke skal finne veien tilbake.

Ophus finner til slutt hoggormen «Pia» og gir sønnen i familien en siste sjanse til å si farvel.

Simon får si et siste farvel til huggormen.

Simon får muligheten til å si ha det til hoggormen før Ophus tar den med seg videre.

Foto: Håkon Hov Martinsen / NRK

Vær obs på forskjellene

Uten erfaring kan det være vanskelig å se forskjellen på ormene, men Ophus vet hva man skal se etter.

– Svart hoggorm har først og fremst mange små hodeplater, de har også en mørk sikksakk-stripe på ryggen. Vær også obs på at bueormen har runde pupiller og huggormen har vertikale, sier han.

Charlotte Bråten vil at hoggormen skal ha det bra og er veldig fornøyd med hjelpen familien fikk av Ophus.

– Den var her først, og den har ikke gjort oss noen ting, så den skal vi behandle med respekt, sier hun.

Ophus kommer med en oppfordring til de som sliter med en innpåsliten hoggorm om å ta kontakt med folk som har kompetanse som kan komme og hjelpe dem.