Abdul Rashid Popal (54) får ikke bli fastlege i Norge.
Selv om han gjerne vil.
Det er fordi han mangler spesialutdanning, som alle fastleger må ha. Den kalles LIS1.
– Jeg har søkt elleve ganger, sier Popal.
Leger kan søke på disse stillingene to ganger i året.
LIS1 er kort for «lege i spesialisering del én». Alle leger som vil spesialisere seg i Norge må ha dette.
Men selv om det er legemangel i Norge i dag, og 235.000 nordmenn mangler fastlege, så er det ikke nok slike plasser.
25 år i bransjen
Ved en pult inne på et stort felleskontor på Ullerud helsehus i Drøbak, peker Popal på skjermen på datamaskinen.
Her er han ansatt som vikarierende sykehjemslege.
Han viser frem CV-en sin: over 25 år som lege, mange år som kirurg, referansebrev fra tidligere arbeidsgivere og en haug med kurs.
Han er doktor i medisin, fra Tashkent medical academy i Usbekistan. Han har spisskompetanse i gastrokirurgi, og har også jobbet som kirurg for Leger uten grenser.
Jobben her på helsehuset er han med andre ord overkvalifisert for.
Popal kan vise til en rekke høytstående stillinger og en lang årrekke med arbeidserfaring som kirurg og lege.
Foto: Rolf Petter OlaisenPopal kan vise til en rekke høytstående stillinger og en lang årrekke med arbeidserfaring som kirurg og lege.
Foto: Rolf Petter OlaisenHan får stadig skryt for denne CV-en. Men i Norge er det ikke nok.
– Har du LIS1-kurset, spør de meg. Nei, det har jeg ikke.
Konkurrerer med nyutdanna leger
Hver gang disse stillingene utlyses får cirka halvparten avslag. Veldig mange nyutdanna leger ønsker nemlig også denne spesialutdanningen.
Det er altså mange i samme båt som Popal.
Selv om politikerne vil løse fastlegekrisen med 690 millioner kroner i statsbudsjettet, forslår de også å kutte 31 årlige LIS1-stillinger.
Popal er kun blitt tilkalt til ett jobbintervju siden 2017.
Han mener det bør være egne regler for leger fra utlandet. Stortinget har bedt regjeringen om å se nærmere på akkurat dette, slik at leger som Popal kan få godkjent erfaringen sin.
Før han flyttet til Norge, jobbet Popal blant annet som gastrokirurg i «Leger uten grenser».
Foto: Rolf Petter OlaisenFør han flyttet til Norge, jobbet Popal blant annet som gastrokirurg i «Leger uten grenser».
Foto: Rolf Petter OlaisenFastlegekrisen
Så selv om Norge er i en fastlegekrise, og selv om Popal har årevis med erfaring og ikke minst viljen til å ville bidra, får han ikke muligheten.
Selv kaller han det forskjellsbehandling og aldersdiskriminering.
– Noe av det mest frustrerende er jo at man ikke får tilbakemelding engang. På en side er jeg overkvalifisert, på den andre er jeg underkvalifisert. Jeg vet ikke hva mer jeg kan gjøre, forteller Popal.
Popal har også med seg et anbefalingsbrev til en LIS1-stilling av en tidligere arbeidsgiver i norsk helsevesen.
Foto: Rolf Petter OlaisenPopal har også med seg et anbefalingsbrev til en LIS1-stilling av en tidligere arbeidsgiver i norsk helsevesen.
Foto: Rolf Petter OlaisenFlaskehalsen
Lederen av Norsk medisinstudentforeningen Maja Elisabeth Mikkelsen har en enkel forklaring på problemet:
– Antallet LIS-stillinger svarer ikke på behovet i det hele tatt.
Foreningen mener Norge trenger 150 flere slike stillinger per år, 350 om Norge skal slutte å hente inn leger fra utlandet.
Mikkelsen sier at legene kaller dette for en flaskehals – et paradoksalt problem.
– Nå er man nesten nødt til å ha arbeidserfaring som lege for å få LIS1-stilling. Dette kurset skal jo være en nybegynnerstilling for leger, hvor du får veiledning, sier Mikkelsen.
I 2019 utlyste Norge 950 slike stillinger. I dag er dette tallet 1150, men Mikkelsen forklarer at dette tallet fortsatt ikke er høyt nok.
Leder i medisinstudentforeningen skylder flaskehalsen på politisk vilje.
Foto: LegeforeningenLeder i medisinstudentforeningen skylder flaskehalsen på politisk vilje.
Foto: LegeforeningenNRK har snakket med flere av de nyutdanna medisinstudentene som ble avvist til høstens stillinger.
De tør ikke uttale seg om problemet, i fare for at det ødelegger for neste gang de søker.
Gradvis bedring
Konfrontert med LIS-problematikken peker Helsedirektoratet på at det har kommet 200 nye stillinger siden 2019.
– Så det er en bedring, men antallet LIS1-stillinger er et budsjettspørsmål som ligger utenfor Helsedirektoratets myndighet, sier divisjonsdirektør Sissel Husøy.
De vil ikke kommentere saken om Popal.
Divisjonsdirektør Helsedirektoratet Sissel Husøy sier utfordringene med LIS1-stillinger er budsjettspørsmål.
Foto: Thomas MarthinsenDivisjonsdirektør Helsedirektoratet Sissel Husøy sier utfordringene med LIS1-stillinger er budsjettspørsmål.
Foto: Thomas Marthinsen– Men er det greit at Popal må gjennom et «nybegynnerkurs» for å få jobbe som fastlege?
– Vi jobber med å bedre LIS1-ordningen og vi har foreslått flere tiltak for leger med lang klinisk erfaring fra utlandet.
Husøy ønsker heller ikke å kommentere at flere nyutdannede leger frykter å uttale seg.
18 måneder med «papirarbeid»
I løpet av de siste årene har Popal jobbet som tilsynslege i Oslo-området.
Her jobbet han ved siden av flere leger i LIS1-stillinger.
– Jeg spurte en av dem hva en LIS-lege gjorde da han var på jobb. Han fortalte meg at han for det meste hadde skrevet innkomstjournal i 18 måneder.
De ansatte ved Ullerud helsebygg håper på Popals vegne at han kommer gjennom til en LIS1-stilling.
Foto: Rolf Petter OlaisenDe ansatte ved Ullerud helsebygg håper på Popals vegne at han kommer gjennom til en LIS1-stilling.
Foto: Rolf Petter OlaisenPopal ønsker å få frem at han har veldig stor respekt for de unge legene som har gjennomgått årevis med teori, og nå trenger å komme seg ut i praksis.
– Men det er jo ikke det de får. Vi må begynne å ta i bruk ressursene vi har.