Hopp til innhold

– Et politisk valg å sende politi inn i kirkene

– Dersom norske myndigheter ønsker å ha et internasjonalt bilde av seg som sender politifolk inn i kirkene, er det et politisk valg.

Atle Sommerfeldt

– Jeg registrerer at justisministeren vil gjøre ting annerledes, sier biskop i Borg Atle Sommerfeldt.

Foto: NRK

Det sier biskop i Borg, Atle Sommerfeldt, i en kommentar til at justisminister Anders Anundsen har bedt politidirektøren avvikle ordningen med kirkeasyl.

Vårt Land melder i dag at justisministeren har sendt politidirektøren et brev der han instruerer at ordningen med kirkeasyl skal avsluttes i løpet av neste år.

Villig til å sende politi inn i kirkene

– Jeg registrerer at justisministeren nå er villig til å sende politi inn i kirkene og hente mennesker ut som har søkt beskyttelse der, sier biskop Atle Sommerfeldt. Han peker på at hittil har det vært slik at justisministeren og politiet har akseptert at kirken og kirkerommet representerer et sted der mennesker kan søke beskyttelse, og at de ikke går inn i det hellige rommet.

– Jeg registrerer at justisministeren nå varsler at de vil gjøre det annerledes. Men samtidig er det noe utydelig, fordi justisministeren sier at han skal invitere kirken til dialog. Da regner jeg med at det betyr en dialog om alle de sider ved asylpolitikken som Den norske kirke og andre kirkesamfunn har vært uenig i.

Kan ikke hindre politiet

Biskop Sommerfeldt understreker at kirken ikke kan stenge døren for mennesker som søker beskyttelse, men Kirken vil heller ikke gi mennesker noen illusjon om at det betyr at de får opphold.
– Og hvis norske myndigheter nå ønsker å ha et internasjonalt bilde av seg som sender politifolk inn i kirker, så er jo det et politisk valg. Vi kan ikke hindre politiet i å gjøre det.

– Hvordan vil kirken møte Justisdepartementet i denne dialogen?

– Vi vil jo først og fremst understreke at justisministeren må gå gjennom kvaliteten i sin egen vurdering av systemets vurderinger, særlig når det gjelder mennesker som har konvertert fra en religion til kristendom, og vi vil understreke at barns rettigheter må gå foran innvandringspolitiske hensyn. Det er de viktigste sakene vi har reist fra Den norske kirke og andre kirkeledere. Og så må man håpe at man kan få en noe mer dynamisk samtale om de menneskene som er såpass fortvilet at de søker beskyttelse i et kirkerom. Det er ingen som opplever at det er et spesielt godt alternativ og det er det heller ikke, sier Sommerfeldt.

Ikke noe valg

Sommerfeldt sier at kirken ikke har annet valg enn å gi fortvilede mennesker beskyttelse:

– Det er slik kirken har vært i 1600–1700 år. Og de aller fleste myndigheter respekterer jo dette. Jeg vil ikke nevne de regimene som ikke har gjort det, sier biskopen.

– Norsk organisasjon for asylsøkere sier til Vårt Land i dag at kirkeasylet er en uthuling av asylinstituttet. Hva mener kirken om det?

– Kirken har sagt at kirkeasyl ikke er noen løsning på asylspørsmålet og at asylpolitikken og asyljustisen må føres med andre midler. Men fra Kirkens side kan ikke vi la være å si at mennesker som opplever at de trenger beskyttelse fra myndighetene, at vi kan ikke låse døren for dem, sier Sommerfeldt. – Vi forsøker jo i de fleste til feller, ikke alle kanskje, men i de fleste tilfeller, å stimulere de til å komme ut og akseptere de avslagene som myndighetene har gitt.

Wiborg: – Spesielt

Erlend Wiborg

Erlend Wiborg, stortingsrepresentant for Frp.

Foto: Kjell-Olav Nordberg

Frp-politiker Erlend Wiborg mener at heller ikke kirken kan unndra seg norsk lov.

Han ser ingen grunn til at ordningen med kirkeasyl skal fredes, og frykter at kriminelle bruker kirka som skjulested.

– Norsk lov må gjelde i hele Norge og politiet må selvfølgelig kunne pågripe kriminelle, sier Wiborg.

– Mange av dem som sitter i kirkeasyl er ikke kriminelle. Hva med dem, skal ikke de ha noe sted å være?

– Hvis du har fått endelig avslag på asylsøknaden din er du pliktig til å forlate Norge. Du kan ikke unndra deg det fordi du går inn i en kirke. Politiet må ha mulighet til å utføre sin jobb i hele Norge, uavhengig av om du er ute på gaten, i det private hjem eller i en kirke, svarer Wiborg.