Kan konvertering være asylgrunn?

Det er vanskelige spørsmål dommerne skal ta stilling til. Aldri tidligere har Høyesterett behandlet en asylsak som handler om konvertering. Hvordan skal tro og religiøs overbevisning kunne bevises rettslig? Og hvor stor vekt skal myndighetene legge på vitnemål fra prester om at konverteringen er ekte?

Kom til Norge i 2015

Familien har sittet i kirkeasyl i Hønefoss siden mars 2018. Etter avslag hos Utlendingsnemnda (UNE) i 2018, har de fått saken sin rettslig prøvet av både tingretten og lagmannsretten. I september avslo Borgarting anken deres.

Paret flyktet fra Afghanistan med sine to barn i 2015. De har forklart at de rømte fra tvangsekteskap. Kvinnens familie hadde funnet en ektemann til henne. Dette var avgjørende for at de flyktet. De mener de er i livsfare hvis de som konverterte kristne vender tilbake til Afghanistan.

Kvinnen konverterte til kristendom i 2017, etter at mannen hennes allerede hadde blitt kristen. Hun har forklart at hun opplevde en åpenbaring i en drøm.

• Politiet knuste rute for å henta familie frå kyrkjeasyl

Sitter og følger saken i kirken

– Det har vært vondt. Hele historien vår og alt som har skjedd, kommer tilbake. Men jeg synes Høyesterett har behandlet saken riktig.

Det sier faren i familien. Han har fulgt Høyesteretts behandling på videolink fra Hønefoss kirke sammen med venner.

– Vi har mange sterke bevis for hvorfor vi gikk over til kristendommen. For meg har kjærlighetsbudskapet vært viktig. Det betyr ikke at jeg ikke synes islam er fint. Jeg har fortsatt mange muslimske venner. Men for meg er det mer riktig å være kristen, sier firebarnsfaren.

• Kirkeasylanter tapte i retten – to timer senere var de borte

– Ett av verdens farligste land

I tre dager har saken vært belyst i Høyesterett. Nadin Askeland Humlen er familiens advokat. I sitt innlegg forklarte hun hvorfor familien ikke kan vende tilbake til Afghanistan som konvertitter.

– Familien risikerer å bli frarøvet et vanlig familieliv. Blant annet kan ekteskap bli oppløst, og de kan miste en del juridiske rettigheter, sa Humlen.

– Afghanistan er ett av verdens farligste land å leve i. Som omvendte kristne risikerer de tortur og i verste fall dødsstraff, sa hun.

Humlen viste til vitneutsagn fra prester og ansatte i kirkesamfunn. De har alle fortalt at familien lever og praktiserer som kristne.

Bistår familien under rettssaken

Både Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS) og Den norske kirke er partshjelp i saken. Det vil si at de er til stede i retten for å bistå familien. Kristin Veierød representerer Den norske kirke, og Arild Humlen er NOAS advokat.

– Tro er dypt personlig. Hvordan skal jurister vurdere troverdigheten? Kirkens ansatte er kompetente på dette og kan vurdere det, sa Veierød.

Hun viste til vitneutsagn fra flere ansatte i kirkesamfunn, blant annet prost Kristin Moen Saxegaard i Ringerike prosti. Saxegaard har fulgt familien så lenge de har bodd i Hønefoss kirke og kjenner dem godt.

– Familien har god kunnskap om kristendommen. Det gir de også uttrykk for gjennom sin deltakelse i kirken og menigheten. Det er ingen tvil om at de er kristne, har Saxegaard forklart.

– Familien er i fare hvis de vender tilbake til Afghanistan. Det er ikke mulig for en konvertitt å vende tilbake, sa advokat Arild Humlen.

• – Vær så snill, hjelp oss!

Stiller spørsmål ved konverteringen

Regjeringsadvokat Marius Stub representerer UNE. I sitt innlegg stilte han spørsmål ved tidspunktet for konverteringen, og om det virkelig er en risiko for at de blir forfulgt ved retur til hjemlandet.

Mellom 2018 og utgangen av 2020 har UNE behandlet 110 saker med asylsøkere fra Afghanistan som har konvertert. Det gjelder 80 personer fordi noen har fått flere avgjørelser i sin sak. 20 har fått oppholdstillatelse, ifølge UNE.

Stub sa det gikk svært kort tid fra paret kom til Norge til de konverterte. Og han stilte også spørsmål om hva formålet er ved at de har latt seg døpe og deltar aktivt i kirken.

– Det kan selvsagt være uttrykk for at man har blitt kristen, men det kan også være et ønske om sosial kontakt eller tilhørighet til andre, eller det kan være med på å bygge opp bevis for å underbygge asylsøknaden, sa Stub.

– Krevende grenseland

– Dette er krevende grenseland, for overbevisningsgrad eller ekthet i en tro eller overbevisning, kan jo ikke bevises eller overprøves utenfra.

Det sier prest og teolog Sturla Stålsett, som også er professor i diakoni, religion og samfunn ved MF Vitenskapelig høyskole i Oslo.

– Samtidig er lovverket slik at myndighetene til en viss grad må ha mulighet til å etterprøve dette gjennom ytre kriterier så langt det er mulig, siden det knytter seg politiske rettigheter til samvittighetsbundne overbevisninger, sier han.

Stålsett sier spørsmålet her må være om det finnes ytre tegn som kan bevise at man er kristen.

– Det å være døpt er et kjennetegn på at en kirke har godkjent troen som du eller dine foreldre har kommet til kirken med. Det skal svært mye til å underkjenne eller overprøve det skjønnet som er lagt til grunn fra kirkens side på at dette er en ekte kristen bekjennelse, mener han.

– Kulturell tilhørighet

– For de fleste er dette personlige ting. Dette er dype, filosofiske spørsmål som det er vanskelig å snakke presist om.

Det sier Henrik Syse, filosof, forsker og forfatter. Han mener dette er en vanskelig oppgave for Høyesterett.

Han mener tro også handler om en kulturell tilhørighet.

– For mange handler tro også om tilhørighet til en nasjon eller folk. Jeg kjenner mange som ikke er helt sikre på hva de tror. Men de synes det er fint å komme inn i en kirke og oppleve at de er velkomne. Jeg har flere muslimske venner som synes det er fint å få være med og feire jul eller påske. Det handler like mye om respekt, sier Syse.

Torsdag var siste dag i Høyesterett. Dom kommer innen fire uker.

– Vi er spente og håper retten tror oss, sier firebarnsfaren i Hønefoss kirke.