Ålegrasenger, tareskoger, bløtbunnsstrender, koraller og gyteområder skal kartlegges slik at disse verdifulle områdene kan spares dersom det skal gjøres tiltak og inngrep i kystsonen.
Det opplyser prosjektkoordinator Aase Richter hos Fylkesmannen i Østfold.
Koster to millioner å kartlegge Østfold-kysten
Prosjektet inngår i et landsomfattende kartleggingsprogram.
- I utgangspunktet er dette et nasjonalt prosjekt. Det går ut på å kartlegge alt biologisk mangfold på havbunnen langs kysten vår, forteller Richter.
De viktigste naturressursområdene er nasjonale, og kartleggingen av disse betales av staten. Når det gjelder kartleggingen av mindre, lokale naturtyper langs kysten, blir det et spleiselag mellom stat, fylke og kommuner.
- Lokalprosjektet i Østfold, som bare tar for seg en mindre del av kartleggingen, er antatt å koste cirka to millioner. Vi foreslår en tredeling av finansieringen. Kommunene bidrar med 500 000 kroner til sammen og fylkeskommunen og Fylkesmannen bruker 750 000 kroner hver, sier Richter.
- Tar vare på viktige naturressurser
Hun forteller at kartleggingen er viktig for å ta vare på verdifulle naturtyper.
- Dette gjøres for å få en oversikt over hvilke viktige naturtyper som finnes langs Østfold-kysten og for å kunne bruke disse opplysningene når man mottar søknader om inngrep eller tiltak i sjøen, for eksempel vann- og avløpsledninger eller nye brygger, behov for mudring og så videre, sier Richter.
- Unngår ødeleggelser
Poenget er at opplysningene kan bidra til å avverge uheldige inngrep.
- Da kan man prøve å unngå at en stor lokalitet av ålegras blir ødelagt av en kabel som noen foreslår å legge tvers gjennom området istedenfor å la den gå rundt. Man kan unngå at viktige oppvekstområder for fisk og yngel blir ødelagt av mudring. Mange slike inngrep kan man da forsøke å lokalisere til områder hvor de gjør mindre skade, sier Richter.
Hun opplyser at Østfold-kysten skal være ferdig kartlagt og at informasjonen fra kartleggingen skal være tilgjengelig for kommunene i løpet av 2010.
- Veldig nyttig redskap for kommunene
Tvedestrand var den første kommunen i Norge som fikk kartlagt sine marine naturtyper, og miljørådgiver Asbjørn Aanonsen sier at kartleggingen har vært nyttig for Tvedestrand.
- Det har utvilsomt vært til nytte. Det var et av de beste verktøyene vi hadde i forbindelse med kommunplanen. Det er jo slik i en kystkommune at det største trykket skjer i kystsonen, og derfor er det viktig å ha oversikt over naturressursene i sjøen og ikke bare på land. Vi har særlig hatt fokus på ålegrasforekomstene og spart alle ålegrasengene mot mudring og anlegging av småbåthavner, sier han.
Satser på naturforvaltning på sjøbunnen
Aanonsen forteller at mens Tvedestrand tidligere bare hadde fokus på bevaring av naturressurser, har kommunen nå gått et skritt videre og satser for fullt på aktiv forvaltning av de marine ressursene.
- Vi snakker om å bygge opp igjen torskestammer og hummer- og østersforekomster, og takket være kartleggingen vet vi hvor vi har gyteområder, oppvekstområder og leveområder for disse artene, og da ønsker vi å benytte det til en lokal eller regional forvaltning av disse ressursene, sier Aanonsen.
Han opplyser at Tvedestrand kommer til å bruke dette prosjektet i markedsføringen av kommunen.
- Vi ønsker å fremstå som en kommune som tar naturressrusene på alvor og ikke bare bevarer dem, men også bygger dem opp igjen, sier Aanonsen.
Til hjelp for oppdrettsnæringen
Kartleggingen kan også komme kommersielle interesser til gode.
- Ja, vi kan bruke dette i forbindelse med turisme, men også i forbindelse med andre næringer. Vi er jo en kommune som har en del skjelloppdrett, og vi har kartlagt hvor det kan anlegges nye oppdrettsområder, sier Aanonsen.
Han forteller at han har vært med på forundersøkelsene i forbindelse med kartleggingen av sjøbunnen utenfor Østfold.
Snakker med fiskere
- Vi starter som regel kartleggingen med å intervjue fiskere, og det har jeg vært med på i Østfold. Vi snakker med gamle ålefiskere om hvor det finnes ålegrasenger, og fiskerne er også gode kilder for gyteområder for torsk, sier miljørådgiveren.
Han opplyser at det brukes undervannskamera for å kartlegge ålegrasenger og bløtbunnsområder. Når det gjelder gyteområder, er det havforskningsinstituttet som er ute med forskningsfartøy og foretar såkalte håvtrekk og slik sjekker hvor mange egg det er av den enkelte art i de forskjellige sjøområdene.
