Hareide om norsk transport: – En tid før og etter pandemien

– Jeg håper på en miks. Det er lettere å samarbeide når en er på kontoret, sier Nicolai Berge Hansen, som jobber med revisjon. Han har stort sett jobbet hjemmefra siden mars.

– Kanskje tre-fire dager på kontoret og én dag hjemme i ro for å slippe å få så mange spørsmål, sier Oslo-mannen.

Hvor mye hjemmekontor?

Det er knyttet stor usikkerhet til hvor mye mer hjemmekontor og hvor mye mindre jobbreising det blir etter korona.

NAF gjennomførte nylig en spørreundersøkelse der én av fem oppga at de ville jobbe mer hjemmefra også etter krisen.

Samtidig svarte svært få at de ville fortsette med hjemmekontor hver dag i en undersøkelse fra Transportøkonomisk Institutt som ble gjengitt i VG.

Kjepphest-stallen

Hvis mange nok fortsetter å jobbe hjemmefra, kan mange samferdselsinvesteringer bli unødvendige.

I så fall kan samfunnet spare milliarder.

– Endringene kan være så store at vi alle bør se over kjepphest-stallen vår, sier Ruter-sjef Bernt Reitan Jenssen.

– Rettere sagt bør vi se på de prosjektene vi har holdt for mest sanne og være villig til å åpne for nye muligheter, sier han.

Går gjennom alle prosjekter

Selv har kollektivgiganten i Oslo-området satt i gang en «stresstest» av alle sine prosjekter. Her stiller de spørsmål ved behovet hvis etterspørselen blir en annen enn det man har trodd, særlig i rushtiden.

De store samferdselsetatene er invitert til å følge arbeidet.

Samferdselsdepartementet, Jernbanedirektoratet, Statens vegvesen, Kystverket, Bane NOR, Avinor og Nye Veier har fått tilbudet.

– Først og fremst gjelder det å få inn kunnskap om hva som skjer og hvordan det vil påvirke prosjektene, sier Reitan Jenssen.

Hele transportsektoren berørt

Hvis nye veier og nye baner ikke lenger trengs, vil det ikke da være mange milliarder kroner å spare? Samferdselsminister Knut Arild Hareide (KrF) svarer slik:

– Vi må ta lærdom av de langsiktige konsekvensene av pandemien. Vi må se hvordan trafikkprognosene vil være.

– Det er ikke bare luftfarten som vil få en tid før og etter pandemien. Det vil nok gjelde transport generelt, sier Hareide.

Kan ikke love å betale halvparten

Det var under anleggsstarten på Fornebubanen tidligere i desember NRK snakket med samferdselsministeren om de varige virkningene av korona.

Staten tar halve regningen for T-banen mellom Fornebu og Majorstuen, som har en prislapp på 17,7 milliarder 2021-kroner.

Regjeringen har tidligere gitt signaler om at staten vil betale 50 prosent også av sentrumstunnelen, som blir enda dyrere enn Fornebubanen.

Alle har vært enige om at kapasiteten i dagens T-banetunnel vil bli sprengt. Spørsmålet har bare vært når.

– Jeg er positiv til det prosjektet, sier Knut Arild Hareide fortsatt. Men har legger raskt til:

– Vi har en pandemi som kan føre til varige endringer. Vi har tid til å vurdere ting før vi lander konklusjonene på det prosjektet.

Ifølge Bernt Reitan Jenssen er det for tidlig å si om tunnelen vil bli bygd eller ikke.

– Skjønt jeg tror jo at etterspørselen etter å reise under bakken vil være der. Det er ikke fint i en by å bruke opp hele overflaten til logistikk, sier han.

– Kutt heller motorveier

Oslos miljø- og samferdselsbyråd Lan Marie Berg (MDG) fastholder at sentrumstunnelen er et av de viktigste samferdselsprosjektene i Norge. Den vil gjøre det mulig å kjøre dobbelt så mange tog på grenbanen ut til bydelene.

– Men hva hvis behovet ikke lenger er der?

– Det blir veldig spennende å se hvordan reisemønstrene vil endre seg etter korona.

– Men da vil jeg oppfordre regjeringen til heller å bruke penger på sentrumstunnelen enn en stor motorvei på E18 inn mot Oslo eller E6, sier Lan Marie Berg.

Mindre rush

Bernt Reitan Jenssen i Ruter tror arbeidslivet vil bli mer fleksibelt ikke bare med tanke på hvor folk jobber fra, men når de møter på jobb. Det vil påvirke rushtiden.

– Det er noen få timer på døgnet vi bruker all infrastrukturen fullt ut. Kommer det endringer som påvirker denne etterspørselen, ligger det store muligheter både til å bruke infrastruktur smartere og bygge smartere; velge de rette prosjektene, sier han.