Veien under regjeringskvartalet skal terrorsikres og senkes. På det meste skal trafikken på Ring 1 gå ti meter lenger under bakken enn i dag.
Hammersborgtunnelen og Vaterlandstunnelen vil være stengt fra våren 2024 og tre år framover.
Det betyr at trafikken vil tyte ut andre steder.
Mange boliggater som ikke er bygd for å tåle gjennomgangstrafikk, blir rammet.
– Kan kollapse
Fredensborgveien er en av gatene der det er spådd en kraftig trafikkøkning.
– Det blir helt forferdelig. Hvis det ikke gjøres tiltak, vil veinettet potensielt kollapse, sier beboer Christoffer Olsen Nyhus.
Han frykter flere ulykker, særlig fordi veien også er en populær sykkeltrasé. Beboerne i området er også redde for at den historiske bebyggelsen kan bli skadet av rystelser fra tungtrafikk.
– I tillegg blir det mer støy og mer luftforurensning, sier en annen nabo, Audhild Svela, som representerer Bergfjerdingen Vel.
– Jeg klarer faktisk ikke å forestille meg hvor mye trafikk det blir, og hvordan det er mulig å putte Ring 1-trafikken inn i nabolagsgatene her, sier hun.
Christoffer Olsen Nyhus er forøvrig aktiv MDG-politiker i bydel St.Hanshaugen.
Operatunnelen
En trafikkanalyse som rådgivningsselskapet Sweco har gjort for Statsbygg, bekrefter beboernes frykt.
Ifølge beregninger i rapporten kjører over 17.000 biler gjennom Hammersborgtunnelen i døgnet. Det er flere enn over Svinesundbrua.
Operatunnelen vil måtte ta mye av støyten. Men tusenvis av biler vil også finne veien til overflaten. Store områder vil bli berørt.
Det blir økt trafikk, mer kø og større fare for ulykker.
Med mer trafikk i bygatene er det større risiko for at det skjer ulykker med myke trafikanter.
Gater der trafikken i dag allerede står i stampe blir rammet.
Nødetater, varetransport og kollektivtrafikk vil få dårligere framkommelighet.
– Armageddon
– Hvis disse analysene er riktige, vil det ramme store deler av byen, og spesielt byen innenfor Ring 3.
Det sier divisjonsdirektør Rune Gjøs i Bymiljøetaten i Oslo kommune. Han er ansvarlig for det kommunale veinettet og får dermed problemene rett i fanget.
– Potensielt kan dette ramme mange hundre tusen mennesker over en treårsperiode. Dette har ganske dramatiske konsekvenser for Oslo som by.
– Blir det kaos?
– Ja, hvis analysene er riktige, blir det armageddon, sier han.
Haster
Rune Gjøs legger raskt til at trafikantene vil tilpasse seg. Det trenger ikke å bli så ille som fryktet.
Han viser til da tunnelene i Oslo ble stengt for rehabilitering én etter én. Også da trodde mange at trafikksystemet skulle bryte sammen. Men kaoset uteble.
Og det er mulig å begrense skadevirkningene, ifølge Gjøs.
Bymiljøetaten ser for seg å skjerme boområder ved å regulere trafikken på andre måter. Også fysiske arbeider som å forsterke veier og bygge om kryss er aktuelt.
Dette er ting som både tar tid og koster penger.
Med bare ett år igjen til Ring 1 stenger begynner det å haste.
– Vi skulle gjerne ønske at Statens vegvesen var mye, mye mer på og at vi hadde kommet mye, mye lenger med å planlegge de avbøtende tiltakene, sier han.
– Staten må betale
Rune Gjøs minner om at det nye regjeringskvartalet er et statlig prosjekt. Ombyggingen av Ring 1 er det samme.
Men statens prosjekter gir altså store problemer på det kommunale veinettet. Det har nå oppstått en konflikt om hvem som skal betale for tiltakene som må på plass for å begrense problemene.
– Oslo kommune mener at det er staten som har ansvar for både å planlegge og finansiere avbøtende tiltak, sier han.
Han sier videre at Oslo kommune og Bymiljøetaten selvsagt vil bidra til å planlegge og gjennomføre tiltakene.
Sikkerhet er argumentet
Tross ulempene forsvarer Statsbygg prosjektet og argumenterer med sikkerhet.
– Ombyggingen av Ring 1-tunnelen på Hammersborg er påkrevet for å ivareta nødvendig sikkerhet for nytt regjeringskvartal, og er besluttet i Stortinget, sier kommunikasjonsleder Pål Weiby.
Statens vegvesen jobber med å vurdere hvor omkjøringsrutene bør gå og hvordan beredskapen for blant annet nødetater ivaretas.
– Vi planlegger informasjon ut til trafikantene i forkant av stengningen, slik at de kan velge alternative transportformer og ruter, sier prosjektleder Elin Hermanstad Havik.
Ifølge vegvesenet må kommunen belage seg på å bla opp for tiltakene.
– Det er ikke lagt opp til at staten skal ta kostnader utenfor planområdet. Vi vurderer likevel å bidra med enkelte trafikksikkerhetstiltak, sier Havik.