Blir hetset av både rasister og muslimer

Etter at Sumaya Jirde Ali anmeldte Atle Antonsen for rasisme har hun opplevd kraftig hets.

Mye av hetsen har vært rasistisk motivert.

Men: I sosiale medier får hun også gjennomgå av andre muslimer.

«Haram å være på bar»

Samme dag som Ali delte sin historie, la Tommy Sharif ut et innlegg på Facebook. Der skrev han at det er «haram» for muslimer å gå på bar og oppsøke steder som serverer alkohol.

«Hvis mann i tillegg lever etter islam og går i heldekkende burka, JA DA SPØR JEG, HVA F ... N I H ... ETE HAR du å gjøre på en bar da,» spør Sharif i innlegget.

Se hele innlegget under:

Og han er ikke alene.

Flere andre muslimer gir uttrykk for det samme på Facebook. For eksempel i gruppa «Samfunnsengasjerte norsk-pakistanere» (SNP), med rundt 13.000 medlemmer.

Sharif sier dette i en kommentar til NRK:

– For en troende muslim som jeg oppfatter at Ali ønsker å være, så er det helt uhørt å dra på bar. Derfor blir jeg litt sånn usikker på om hun virkelig er en muslim eller leker at hun er muslim.

– Dobbeltmoral

Den kritikken ville neppe kommet om Sumaya Jirde Ali var en mann, tror daglig leder Linda Noor i den minoritetspolitiske tenketanken Minotenk.

– Det er dessverre en uting at kvinner fortere blir vurdert som uislamske.

Dobbeltmoral og hykleri, kaller Kadra Yusuf det.

– Først trakasseres hun av en drita full Atle Antonsen. Når hun gjør det rette og sier fra, får hun hets for å ikke være god nok muslim.

I 2007 ble hun selv angrepet på byen etter å ha utfordra kvinnesynet i Koranen.

Etterpå fikk hun spørsmål fra folk i sitt eget miljø: men hva gjorde du ute på byen? Hvorfor var du ute så seint?

– Alt kokte ned til mitt kjønn, sier Yusuf.

Yusuf er ansatt i NRK som journalist og researcher.

Press fra alle kanter

Yusuf er ikke overraska over hetsen mot Ali.

– Ingenting forener ytre høyre og konservative muslimer mer enn hets mot kvinner.

Hun fikk både rasistisk hets og kjeft av sine egne i 2007. Nå står Sumaya Jirde Ali i samme situasjon 15 år etter.

– Ali trenger beskyttelse både fra rasister og fra moralpolitiet, mener Yusuf.

Selv husker hun godt opplevelsen av å få rasistiske meldinger i innboksen på den ene siden, og kritikk fra sine egne på den andre siden.

– Jeg følte meg enormt ensom. Fordi jeg opplevde at jeg ikke hadde gjort noe galt, men at reglene alle andre fikk følge, ikke gjaldt meg.

At Ali går med hijab, trekkes spesielt fram.

Det får styreleder Abdirahman Diriye i Islamsk Råd Norge til å reagere:

– Saken handler ikke om hennes religiøsitet, eller hvor sterkt troende hun er. Den handler om at hun er utsatt for rasisme, sier han, og legger til:

– Hun trenger hjelp, støtte og bistand nå – ikke at noen skal rettlede henne.

– Må diskuteres åpent

Linda Noor i Minotenk kaller det Ali er utsatt for «en ukultur». Den må fram i lyset, mener hun.

Hun er redd for at fordømmelsen fra andre muslimer gjør at færre som Sumaya Jirde Ali vil tørre å fortelle.

– Muslimske kvinner er mer utsatte for hatkriminalitet. At færre tør å fortelle om hendelsene de har opplevd er kanskje det mest alvorlige ved en slik uthengingsmentalitet.

Flere NRK kontakter om denne saken, takker nei til å stille. Det overrasker ikke Kadra:

– Noen er kanskje redde for å få pes selv. «Åja, du mener kvinner skal fly ute på natta?» Det er veldig betent. Ingen vil være den som forsvarer det.

NRK har vært i kontakt med både en talsperson for Sumaya Jirde Ali og med Atle Antonsens advokat. Ingen av dem vil kommentere denne saken.

Hva kan vi lære av Ali-Antonsen-saken? Det er spørsmålet i denne episoden av Arena i NRK Radio.