40.000 timer med forsinkelser i fjor: Gamle toganlegg har mye av skylden

For tiden jobber Bane Nor intenst med å få Follobanen tilbake på skinner.

Når selv en splitter ny strekning til 36,8 milliarder ikke virker, er ikke ting så lett. Men en stengt Follobane er bare ett av problemene norsk jernbane sliter med.

Her skal det handle om det gamle, det som vanligvis omtales som vedlikeholdsetterslepet.

26,3 milliarder

Når slitne kjøreledninger ramler ned og gamle signalanlegg svikter, rammer det tusenvis av reisende.

Bane Nor beregner at behovet for helt nødvendig vedlikehold vil øke til 26,3 milliarder kroner i løpet av året. Tallet øker år for år.

– Gammel infrastruktur spiller absolutt en rolle i de driftsforstyrrelsene som vi ser, sier konserndirektør for drift og vedlikehold i Bane Nor, Sverre Kjenne.

Feil får store konsekvenser

Spørsmålet NRK har prøvd å få svar på, er dette: Hvor mye av togtrøbbelet skyldes gamle og utdaterte anlegg?

Å gi et entydig svar er ikke så enkelt. Det er Oslo-området det beste eksemplet på.

Jevnt over er det her den tekniske tilstanden på Bane Nors utstyr er best.

Likevel hører forsinkelser og innstillinger med til hverdagen, til fortvilelse for alle dem som er avhengig av tog for å komme seg til og fra jobb.

Grunnen er rett og slett at det er så mange tog her. På få år har trafikken økt med 15 prosent. Kapasiteten er langt på vei sprengt.

– Én feil her gir veldig store konsekvenser. Mange tog påvirkes, sier Sverre Kjenne.

Nåla i høystakken

At liten tue kan velte stort lass, så vi til gagns i september i fjor.

En jordfeil på Oslo S kom og gikk, men å finne feilen var som å lete etter nåla i høystakken.

Først etter en uke med feilsøking og forsinkelser greide Bane Nor å lokalisere synderen blant 160.000 elektriske kontakter i signalanlegget fra 1977.

40.000 timer med forsinkelser

Alle brudd på punktligheten blir nøye loggført. Til sammen var norske godstog og persontog forsinket i 40.000 timer i 2022.

25 prosent skyldtes feil på Bane Nors anlegg. 26 prosent var togselskapenes skyld. 18 prosent kom av utenforliggende forhold, først og fremst været.

Og 31 prosent var «følgefeil» av én av de tre andre.

Av det Bane Nor må ta på sin kappe, er signalfeil og feil med strømforsyningen gjengangerne.

– Vi har planer, og vi jobber med å fornye det som er av kritisk art, sier Sverre Kjenne.

– Forverres år for år

Men pengene strekker ikke til. For å holde tritt med forfallet, har Bane Nor regnet ut at de trenger 4,5 milliarder kroner hvert år.

I statsbudsjettet for i år er det satt av 3,4 milliarder.

– Med én gang vi ligger under fire og en halv milliard, er det slik at ting forverres.

– Infrastrukturen forverres litt gradvis år for år, sier mannen med ansvaret for drift og vedlikehold av norsk jernbane.

Nytt signalanlegg kommer

Sverre Kjenne er mer bekymret for gamle kjøreledninger enn for utdaterte signalanlegg.

Når det gjelder signalanlegget, fins det nemlig en plan for innføring av et nytt, digitalt signalsystem over hele Norge, det såkalte ERTMS.

Men togpassasjerene må leve med at gamle signalanlegg svikter i mange år.

Først etter 2030 vil alle strekninger ha ERTMS. Anlegget på Oslo S - som altså var årsaken til mystiske jordfeilen i september - skal byttes ut i 2026.

Utbyggingen må nemlig skje gradvis.

– Vi kan ikke stenge av hele jernbanen mens vi gjør det, sier Sverre Kjenne.

Fra damp til elektrisitet

Han sier at neste store utfordring er kontaktledningene, altså strømforsyningen. Noe stammer fra overgangen fra damp til elektrisitet på 1950-tallet.

– Vi prøver å ta en del, og har gjort det på Sørlandet. Men vi har behov for å øke takten på fornyelsen av kontaktledningssystemene våre, sier han.

– Er det et bevilgningsspørsmål?

– Det er også et bevilgningsspørsmål.

På spørsmål om vedlikehold bør prioriteres høyere enn i dag i forhold til nyinvesteringer, svarer han diplomatisk.

– Nå spør du den som er ansvarlig for driften av jernbanen. Mitt svar er at det aldri er feil å ta vare på det du har, sier Sverre Kjenne.

– Samferdselspolitisk skandale

Transportpolitisk talsperson for Rødt, Geir Jørgensen, er ikke i tvil.

– Her må det prioriteres å ta vare på det man har, sier han.

Det var Rødt som ba om tall for vedlikeholdsbehovet under behandlingen av årets statsbudsjett. Han mener at det ikke er akseptabelt at forfallet bare øker.

– Det regjeringen gjør, i likhet med den forrige, er å styre mot en samferdselspolitisk skandale i milliardklassen.

– Det har gang på gang vært påpekt at de midlene som er satt av til vedlikehold, ikke er tilstrekkelig. Man skyver foran seg år for år det store arbeidet som må komme, sier Geir Jørgensen.

– Utfordrende rammevilkår.

Samferdselsdepartementet erkjenner at togtrafikken har utfordrernde rammevilkår.

– Mye av infrastrukturen er gammel, og det har over mange år bygget seg opp et stort vedlikeholdsetterslep, sier statssekretær Johan Vasara (Ap).

Han sier at regjeringen framover vil prioritere å bygge ferdig det som er startet opp og å ta vare den infrastrukturen man allerede har.

– I Hurdalsplattformen har vi sagt at vi vil utarbeide en plan for å redusere vedlikeholdsetterslepet på jernbanen.

– Vi har gitt Jernbanedirektoratet og Bane Nor i oppdrag å utarbeide et forslag til en slik plan i arbeidet med ny nasjonal transportplan, sier Johan Vasara.

Han sier også aktørene i jernbanesektoren har laget en tiltaksplan de er godt i gang med.