Jan (50) har bodd årevis i brakke

– Jeg har ventet på dette brevet.

Jan Szklarczyk (50) setter seg på en stol ved kjøkkenbordet og finner frem en tollekniv. Bak ham henger et kart og fiskekroker i ulik størrelse. Hvite blondegardiner dekker det ene vinduet i det lille rommet.

Brakken er fylt med hjemmesnekrede furuhyller tynget med norske ordbøker og kjøkkenredskaper fra et annet tiår. På bordet foran ham ligger hvite spisebrikker med det norske flagget på. Når du har bodd sju år mer eller mindre på samme sted så fyller det seg opp.

Jan åpner sirlig konvolutten med kniven og bretter ut brevet før han begynner å lese høyt på polsk.

– Oppsigelse av brakken din, leser Jan.

– Oslo kommune vil ikke forlenge utleien av området brakkene står på. Leieavtalen din sies derfor opp fra 15. desember 2013.

I flere år har han og mange andre utenlandske arbeidere bodd i brakkene på Alnabru. Med godsterminaler og en kennel som nærmeste nabo.

Det enorme komplekset består av åtte toetasjers brakkerigger, med 30 brakker i hver rigg. Hyblene er ikke på mer enn 15 kvadratmeter. I TV-serien «Brakkefolket» på NRK1 har seerne blitt kjent med en håndfull av dem som bor der, inkludert polske Jan.

– Jeg har begynt å like dette stedet. Mange av oss kunne ikke tenke seg å flytte herfra og inn i leiligheter. Jeg har uansett ikke råd til egen leilighet i Oslo, sier han, som forsørger både kone og barn hjemme i Polen.

Men nå må Jan flytte. De over 200 arbeiderne som bor i brakkelandsbyen i Verkseier Furulunds vei 47 må finne seg et annet sted å bo. Etter åtte år skal brakkene ned.

– Kanskje er det bra? Kanskje blir dette starten på noe nytt, sier Jan.

• LES OGSÅ: Brakkeby huser hundrevis av arbeidere
• SE SERIEN: Brakkefolket i nett-tv

Artikkelen fortsetter under bildet

På lånt tid

Jan flyttet inn i brakkene rett før julaften 2006. Da hadde brakkelandsbyen allerede stått der i et drøyt år.

Brakkeriggene godkjennes for to år av gangen. Etter det må de søke om godkjenning på nytt.

– Saken om brakkeriggene på Alnabru har en lang og til dels komplisert historie, sier avdelingsdirektør Karen Marie Glad Visnes i Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune.

Brakkelandsbyen skulle ha blitt revet sommeren 2007. To år etter at selskapet Uniteam hadde fått godkjent å sette opp de fem brakkeriggene på tomta.

Siden den gang har brakkene hatt flere midlertidige tillatelser, men i januar i fjor var alle tillatelser utløpt og kommunen satte i gang en prosess med å få brakkene fjernet. Uniteam klagde på avgjørelsen, men fikk ikke medhold. Brakkene skulle bli historie.

I flere år har ryktene florert blant arbeiderne om at kommunen ville brakkebyen til livs.

– Jeg forsøkte ikke å tenke så mye på at jeg kanskje måtte finne meg et annet sted å bo. Det er så pes, sier polske Jan.

– Vi hørte snakk om det, men trodde vel egentlig ikke at det kom til å skje.

Beliggenheten til brakkebyene i Oslo er nemlig ikke ideell. De er plassert på gamle industritomter, ofte på forurenset grunn, under høyspentlinjer og like ved store trafikkårer.

Brakkene i Verkseier Furulunds vei 47 er blant disse. De ligger på et området som egentlig er regulert for industri. I tillegg er de svært støyutsatt, og ligger på en gammel kommunal søppelfylling.

– Derfor er ikke dette en eiendom som egner seg til boligformål, sier Glad Visnes i Plan- og bygningsetaten.

Likevel har Oslo kommune gjentatte ganger siden 2005 gitt midlertidige tillatelser til å la brakkelandsbyen stå.

Kommunen har ingen oversikt over hvor mange brakker det er i Oslo, men i forbindelse med et brakkeprosjekt i etaten ble det registrert over 1500 boenheter fordelt på 40 eiendommer i Groruddalen.

Etatens arbeid har imidlertid resultert i at 450 av disse i dag er fjernet. I tillegg må nå brakkelandsbyen i Verkeier Furulundsvei vekk innen slutten av januar 2014.

Brakkefolket bygde landet

Brakkebyene eies og leies ut av egne firmaer som har dette som virksomhet, bemanningsbyråer og av entreprenører. Intensjonen med brakker er at dette skal være boliger til ansatte som trenger midlertidig bosted.

– Beliggenheten i Verkseier Furulunds vei gjør denne brakkelandsbyen spesiell. Tilgangen til offentlig transport er god, noe som er viktig for dem som er kommet hit for å jobbe, sier Kjell Ivar Myrvang i Uniteam til NRK.

Han hevder at det er gjort flere undersøkelser som viser at folk trives i brakkene, og syns det er synd at de nå må avvikles.

– Det har alltid bodd folk i brakker. Norge er bygget opp av folk som reiser rundt og jobber. Det som er spesielt med Oslo er at brakkene ikke er knyttet direkte til for eksempel en oljeutbygging eller et skipsverft, sier Myrvang.

Hverken Uniteam eller kommunen har ansvar for bosituasjonen til arbeidsinnvadrerne i brakkebyene. Noen får hjelp av bemanningsbyråene de jobber for hvis brakkene fjernes. Andre må selv finne seg et nytt sted å bo.

• LES OGSÅ: Rekordmange arbeidsinnvandrere til Norge
• LES OGSÅ: Arbeidsinnvandringen fra Europa øker

Artikkelen fortsetter under bildet

På flyttefot

Jan reiser seg fra den smale rammemadrassen og viser frem rommet. Det har gått to måneder siden han fikk brevet fra Oslo kommune.

De hvite blondegardinene er byttet ut med noen rødrutete fra 80-tallet. De hjemmesnekrede hyllene i furu har fått et nytt hjem. Det har Jan også.

Når NRK besøker han i sitt nye hjem på arbeidshotellet i Skjæraveien på Strømmen i Akershus har han bodd her i en uke. Det var via en polsk kompis han fikk høre om det ledige rommet.

Et avlangt lite rom. På gangen er det felles dusj og kjøkken.

– Savner du brakken din på Alnabru?

– Ja. Litt. Men jeg tror jeg kan få det fint her også.

– Hvor er hjemme for deg?

Jan blir stille. Smiler litt. Sier det er et vanskelig spørsmål.

– Er ikke hjemme for deg hos din kone og datter i Polen?

– Nei. Hjemmet mitt er i Norge.

Siste episoden av serien «Brakkefolket» sendes på NRK1 torsdag 21. november klokken 22.30.