Hopp til innhold

– Kanskje de tenker at det er Gud som bestemmer om de blir syke eller ikke

Mens smittevernkontoret og Kreftregisteret sliter med å få kontakt med minoritetskvinnene, har en sykepleier fra Somalia flere mulige forklaringer på hvorfor innvandrerkvinner ikke er opptatt av HPV-vaksinen.

HPV Vaksine

HPV-vaksinen beskytter mot nesten alle former for livmorhalskreft.

Foto: Caroline Bækkelund Hauge / NRK

– Opp mot 30 prosent av befolkningen i Drammen har en minoritetsbakgrunn, og det er kanskje bare mellom 5 og 10 prosent av dem som har vært innom her som har denne bakgrunnen, forteller smittevernoverlege i Drammen, Einar Sagberg.

Smittevernkontoret jobber aktivt med å få jenter under 27 år, som ikke har fått vaksinen på skolen, til å komme. Det kalles for et innhentingsprogram. Men de lurer på hvorfor de ikke får tak i de unge minoritetskvinnene.

– Vi ønsker jo at flest mulig i den aldersgruppen skal få denne vaksinen. Så det er bekymringsfullt at vi ikke klarer å nå dem, fortsetter smittevernoverlegen.

Vanskelig å nå miniorietskvinner

Smittevernoverlege Einar Sagberg og sykepleier Tone Nilssen ønsker at flere minoritetskvinner under 27 år tar turen innom for å vaksinere seg.

Foto: Caroline Bækkelund Hauge / NRK

En partner igjennom livet

Siden 2016 har smittevernkontoret vaksinert 1100 kvinner. Sykepleier Tone Nilssen ved smittevernkontoret i Drammen tror ulik tankegang kan være en årsak til at minoritetskvinnene uteblir.

– Mange har kanskje tanker om at de har kun én partner i løpet av livet, og at de derfor er mindre utsatt.

– Men er de det?

– Du kan jo møte en mann som har hatt en seksualpartner før deg.

Manglende kunnskap om vaksinen

Faduma Ahmed Abdi kommer fra Somalia og er selv sykepleier. Hun har snakket med kvinner i sitt miljø og har flere forklaringer på hvorfor de ikke er opptatt av vaksinen.

Faduma Ahmed Abdi

Faduma Ahmed Abdi kjenner det somaliske miljøet, og sier at kvinnene ikke vet hva det innebærer å ta en slik vaksine.

Foto: Caroline Bækkelund Hauge / NRK

– De sier at de har ikke noe kunnskap om hva dette betyr, hvordan dette skal gjøres og hva som kan skje. Det andre er at de kanskje tenker at «det som skjer – det skjer» og det er Gud som bestemmer om jeg blir syk. Så hvis det er meningen at jeg skal bli syk, så blir jeg det, forteller Abdi før hun legger til:

– Det tredje er kanskje at de tenker at de bare kommer til å ha én mann, og at de kan ikke få dette.

Men er det sånn at somaliske kvinner kun har én sexpartner i løpet av livet?

– Jeg er jo skilt, så for min del kan jo det bety at jeg gifter meg på nytt, sier Abdi.

Opplever det samme med screening

Overlege Mari Nygård ved Kreftregisteret

Mari Nygård er overlege og seniorforsker ved Kreftregisteret.

Foto: Kreftregisteret

Heller ikke hos Kreftregisteret har de funnet svaret på hvorfor minoritetskvinnene er vanskelige å nå.

– Det er et godt spørsmål. Vi ønsker jo at folk skal delta på de preventive tiltakene som vi har, sier Mari Nygård som er overlege og seniorforsker hos Kreftregisteret.

Kreftregisteret registrerer også at færre kvinner med minoritetsbakgrunn går til screening for å sjekke om de er smittet av HPV-viruset.

– Når det kommer til oppmøtet til screening, så ser vi at innvandrerkvinner kommer sjeldnere.

Flere nyheter fra NRK Buskerud