Vil hindre A- og B-skoler: Innsats kan bli viktigere enn karakterer

Det finnes ingen perfekt måte å fordele plassene i videregående skole på.

Det er en av de viktigste konklusjonene til utvalget som har utredet alternativer til dagens inntaksordning i Oslo.

I dag er det karakterer alene som avgjør hvilke elever som kommer inn.

Vil ha mer mangfold

Skolebyråd Inga Marte Thorkildsen (SV) fikk i dag rapporten fra utvalget. Det ble satt ned i 2018 for å løse tre utfordringer:

• Flere skal fullføre og bestå videregående skole.
• Elevsammensetningen på skolene skal bli mer mangfoldig.
• Flest mulig skal komme inn på ønsket skole.

I dag flokker de flinkeste elevene seg til de mest populære skolene, gjerne i sentrum.

Andre får en opphopning av elever med svake karakterer, gjerne fra dårlige levekår og med sosiale problemer.

Loddtrekning

Utvalget har vurdert alt fra loddtrekning til fortsatt rent karakterinntak. De anbefaler å jobbe videre i to retninger:

• Å belønne framgang og innsats fremfor kun avgangskarakteren. Faren er at ordningen kan manipuleres ved å gjøre det bevisst dårlig i starten av ungdomsskolen.
• En justert karaktermodell som demper segregering. Det kan skje for eksempel skje ved å la elever fra dårlige levekår snike i køen.

Fire av 14 medlemmer i utvalget vil beholde dagens ordning som den er.

A- og B-skoler

Debatten om såkalte A- og B-skoler i Oslo har rast i årevis.

Høyre har alltid forsvart dagens ordning med «fritt skolevalg». Karakterer er det eneste elevene selv kan påvirke og dermed mest rettferdig, hevder partiet.

SV er den fremste kritikeren av det de kaller «karakterbasert skolevalg».

– Vi har hatt en ekstremvariant av en konkurranseskole, sa Inga Marte Thorkildsen i Politisk kvarter i valgkampen i fjor.

– Skyhøyt frafall

Hun var bekymret for det hun kalte et «skyhøyt frafall» blant umotiverte elever ved noen skoler.

– Vi har skoler som har under femti prosent gjennomføring. Det betyr at vi ikke tilbyr likeverdige opplæringsvilkår i Oslo i dag, slo Thorkildsen fast.

Tall fra Utdanningsetaten bekrefter forskjellene. I høst måtte en elev ha 5,3 i snitt for å komme inn på studiespesialisering på Elvebakken.

På Hellerud i Groruddalen var det nok med 2,6 i karaktersnitt fra ungdomsskolen.

Ingen fasit

– Sånn er jo livet. Det er ofte ikke lett å finne en fasit, sier skolebyråden til NRK etter å ha fått rapporten.

Rapporten skal nå på høring. Byrådet vil tidligst legge fram en anbefaling for bystyret våren 2021.

– Vil du anbefale å skrote dagens rent karakterbaserte ordning?

– Jeg har ikke lyst til å forskuttere noen ting. Men jeg mener at utvalget sier tydelig til oss at dagens system har noen veldig negative sider.

– Vi har fått en utvikling i retning det vi ofte kaller A- og B-skoler. Vi må legge oss i selen for å finne et alternativ. Det vil jeg jammen gjøre, sier Inga Marte Thorkildsen.

Regjeringen har foreslått å forby fylkene å lage andre ordninger enn et rent karakterbasert.

Til det sier Thorkildsen at SV betviler lovligheten av et slikt pålegg. Dessuten påpeker hun at det er valg i 2021.

Står på sitt

Rapporten i Oslo slår fast at det er dagens ordning som bidrar mest til segregering. Høyres gruppeleder i bystyret, Øystein Sundelin, vil likevel ikke gi slipp på den.

– Det er ikke gitt at det er inntaksmodellen til videregående skoler som skal løse segregeringsutfordringene i Oslo.

– Det mest overraskende er at utvalget ikke klarer å peke på en bestemt modell fordi de finner så mange feil og mangler ved de modellene de har utredet, sier han.