Innfører felles sjøbod-politikk

Under et møte i  Strømstad mandag vedtok fem kommuner fra Nord-Bohuslän en felles policy for hvordan de vil slå ring om den kulturarv sjøbodene utgjør.

Strømstad har allerede et regelverk for sine sjøboder, og både Tanum,  Lysekil og Sotenäs har kommet langt i sine prosesser og står nær en sluttføring av reglene.

Også Munkedal, som forløpig ikke har opplevd forholdene rundt sjøbodene som et problem, er igang med et eget regelverk etter mønster fra de øvrige.

- Sjøbod er en lagerplass 

Svenskene har i mange, mange år hatt allemannsretten, som gjør at man fritt ferdes langs strendene uten å bli møtt av gjerder og stengsler.

Med årene har trafikken på land og til sjøs ved Bohuslänskysten fått enorme dimensjoner, og i de senere årene har sjøbodene fått en annen betydning og bruk enn det som opprinnelig var tanken.

Mange bruker sjøbodene som sommerhus, og setter opp gjerder og verandaer på eller ved dem. I tillegg plasseres det ut hagemøbler og annet utstyr rundt sjøbodene, som hindrer fri ferdsel.

Meningen er at sjøbodene kun skal brukes til lagring av fiskeredskap og båttilbehør.

Dette vil de fem kommunene nå skjerpe inn og i løpet av første halvår i år kommer presiseringer av reglene.

Umistelig kulturminne

- Sjøboder i originalstand er et umistelig kulturminne i bebyggelsen langs hele vestkysten, sier Søren Eriksson, leder i i Miljø- og byggningsnemden i Strømstad.

Han sier sjøbodene er symboler for den tid da fisket hadde en dominerende betyning langs den svenske vestkysten, og at bodene står som viktige markeringer for vestsvensk kulturarv.

- Derfor må vi sørge for at denne kulturarv ikke ødelegges og at bodene utstyres med "husmorvinduer", franske glassdører eller annen styggedom, sier Søren Eriksson.

Han er svært godt fornøyd med den brede enigheten blant de fem kommunene.

- Ingen rett til å holde andre ute 

Foruten beskyttelse av selve sjøboden var det området rundt sjøbodene og retten til fri ferdsel, som stod i fokus under møtet mandag.

- Fri ferdsel er også viktig. Snikprivatiseringen av attraktive strender skjer nærmest uhemmet, og det kommer vi aldri til å godta, sier Eriksson.

Han peker på at det i regelverket ikke finnes noen "privat-sone" rundt sjøbodene i og med at de ikke er definert som boliger.

- Den eneste plassen som loven hjemler skal opptas er der boden fysisk er plassert, ikke en centimeter mer, sier Søren Eriksson.

- Holder våkent øye på bodene

I Strømstad holder kommunen et våkent øye på hvordan sjøbodene benyttes, og sørger for å unngå at de blir omgjort til rene sommerboliger.

-Vi gjorde en kartlegging av sjøbodsbestanden i fjor sommer, og kommer til å følge dette opp framover. Kartleggingen starter allerede nå på våren, sier han.

Den svenske Miljøoverdomstolen behandlet nylig en sak med en sjøbod i Tanum som var innredet til sommerhus.

Eieren ble dømt til å tilbakestille sjøboden til original stand.

Domstolens vedtak er veiledende og kan ikke påklages.

- Dommen kommer til å få stor betydning for den videre oppfølgingen av sjøbodene i de fem vest-svenske kommunene, sier Søren Eriksson.