Hopp til innhold

Ingen psykologer med i Koronakommisjonen: – Det er problematisk

Flere hundre tusen nordmenn sliter psykisk etter pandemien. Likevel er ingen psykisk helse-eksperter med i gruppen som evaluerer korona-håndteringen.

Barnetegning

ALT BLIR BRA?: Regnbuene har blitt et symbol for håp under koronapandemien. Men svært mange nordmenn har fått psykiske vansker.

Illustrasjon: Amalie Fagerhaug Evjen / NRK

– Jeg kan ikke se at vi har system for å hjelpe ungdom og unge voksne etter det vi har vært igjennom. Jeg synes det er skremmende, sier Victoria Telle Hjellset.

Folkehelseforskeren ved Oslo Met er svært kritisk til prioriteringene i det norske samfunnet.

Nye tall viser at flere hundre tusen nordmenn sliter psykisk som følge av pandemien.

– Nå må vi tørre å spørre oss selv hva vi gjorde for å ivareta spesielt ungdom under pandemien, og hvordan mangelen på oppfølging har påvirket dem, sier Hjellset.

Victoria Telle Hjellset

– Jeg synes det er pussig, sier folkehelseforsker Victoria Telle Hjellset om koronakommisjonens sammensetning.

Foto: OsloMet

Hun savner planer, tiltakspakker og involvering av fagfolk fra de som styrer Norge.

Regjeringen Solberg ba i 2020 en uavhengig gruppe, kalt Koronakommisjonen, vurdere hvordan Norge håndterte pandemien.

Men der sitter det ingen med bakgrunn i psykologi eller psykiatri.

Les også: Ny forskning: Langt fra sikkert at alt blir bra igjen

Røde varsellamper

Kristin Martinsen har doktorgrad i angst og depresjon blant barn og unge. Hun mener det haster med å forstå den negative utviklingen.

– Det er problematisk at det ikke er psykologfaglig kunnskap i Koronakommisjonen. Det forundrer meg, fordi vi har behov for å vite mer om veien videre, sier hun.

Kristin Martinsen, førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo, ser inn i kamera. Portrettbilde ute foran et stort tre.

Førsteamanuensis Kristin Martinsen mener mangel på planer ved neste smittebølge eller en ny pandemi vil koste samfunnet mye.

Foto: Privat

I 2020 startet hun og en rekke andre forskere en studie på 60 skoler i Norge. Målet var å forebygge utvikling av angst og depresjon hos barn mellom 8 og 12 år, og barna svarte også på spørsmål om hvordan de ble påvirket av pandemien.

70 prosent av barna i studien skåret svært høyt på forskjellige symptomer, og mange fikk tilbud om hjelp.

Det er en økning på 20 prosent, sammenlignet med forrige tilsvarende studie.

– Det er viktig for oss å gjøre noe tidlig, så vi kan slippe en feil utvikling. Vi må tørre å se barna der de er, fordi disse er ikke i spesialisthelsetjenesten. Derfor får barna hjelp i skolen.

Mangel på planer ved neste pandemi vil koste samfunnet mye, og man har nå en mulighet til å lære av de siste to årene, mener hun.

– Barn skal ha med seg helsen inn i ungdoms- og voksenlivet. Vi får utrolig mye tilbakebetalt ved å fokusere på å forebygge i stedet for å reparere, sier Martinsen.

Les også: Martin (14) fikk korona i august – er fortsatt ikke frisk

Martin Gjuvsland i snøvær
Martin Gjuvsland i snøvær

Psykisk helsekrise

Gang på gang har norske fagpersoner ropt varsko. Det er flere parametere i det norske samfunnet som gir politikerne hodebry.

Det siste året har disse sakene dukket opp:

Koronakommisjonen ble satt sammen av Erna Solbergs regjering. Dagens regjering mener kommisjonen samlet sett har nødvendig kompetanse.

– Vi kan ikke svare for hvilke vurderinger som ligger for opprettelsen av den, sier statssekretær Karl Kristian Bekeng i Helse- og omsorgsdepartementet (Ap).

Karl Kristian Bekeng er statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet

Statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, Karl Kristian Bekeng, sier regjeringen prioriterer psykisk helse.

Foto: Esten Borgos, Borgos Foto AS

Han sier de er fornøyde med innsatsen så langt.

– Når vi nå snart er helt ute av pandemien, er det viktig å ikke få en psykisk helsekrise. Derfor har vi prioritert dette i dialogen med sykehusene, sier Bekeng.

– Men viser ikke disse sakene over at vi allerede har en psykisk helsekrise?

– Det er viktig å få med at en del steder i landet har ventetidene vært relativt lave. Vi må få bedring i hele landet. Vårt mål er at de som trenger umiddelbar hjelp blir håndtert på en god måte.

Lover et bredt bilde av pandemien

Høyre, som styrte landet under store deler av pandemien, sier de har gitt et bredt mandat til kommisjonen.

Løsningen er nå en ekspertgruppe.

– En slik gruppe bør selvsagt bestå av spesialister innenfor psykologi, psykiatri og andre personer med relevant helsefaglig erfaring og bakgrunn, sier Høyres helsepolitiske talsperson, Tone Wilhelmsen Trøen.

Koronakommisjonens leder Egil Matsen forsvarer arbeidet.

– Vi skal se på sosiale og økonomiske konsekvensene av pandemien, og vil berøre det psykososiale. Men det er ikke et eget punkt vi skiller ut, sier Matsen.

Matsen mener det er bred faglig kompetanse blant de 13 personene i gruppen. De skal i slutten av april levere sin rapport.

– Vi har ikke psykiatere eller psykologer i kommisjonen, men sterk medisinsk- og samfunnsvitenskapelig kompetanse. Vi skal få gitt et bredt bilde av pandemiens konsekvenser.

Les også: Ber helsemyndighetene ta grep: – Det er svært kritisk

Tove Gundersen, generalsekretær i Rådet for psykisk helse
Tove Gundersen, generalsekretær i Rådet for psykisk helse