– Bor jeg på kvikkleire?
Etter skredet på Gjerdrum 30. desember har mange stilt seg nettopp det spørsmålet.
Rundt én million har besøkt kvikkleire-kartet på nettsidene til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). De har det statlige ansvaret for skredforebygging.
Men NVEs kart over kvikkleire har mange hvite flekker.
Det betyr ikke nødvendigvis at det ikke finnes kunnskap om grunnen. Men kunnskapen er ikke samlet på ett sted.
Dette har norske myndigheter vært klar over lenge.
Siden 2012 har departementet vurdert å lovfeste en meldeplikt – uten å konkludere.
Ville vurdere innmeldingsplikt
Våren 2012 påpekte Stoltenberg-regjeringen viktigheten av å samle all informasjon om grunnforhold og skredfare.
I stortingsmeldingen «Hvordan leve med farene» skrev regjeringen:
«Slik samfunnsnyttig informasjon bør være tilgjengelig uavhengig av om den er i offentlig eller privat eie.»
En plikt til å melde fra hvis du fant kvikkleire ville løst problemet. Da ville alle funn av kvikkleire dukket opp i NVEs nasjonale kart.
Olje- og energidepartementet (OED) lovet å komme tilbake til Stortinget om behovet «for å innføre leveringsplikt».
Siden har det gått ni år.
Oppdraget som smuldret bort
Så hva skjedde egentlig?
Departementet fulgte opp løftet til Stortinget ved å be NVE utrede en innmeldingsplikt. Det viser et brev fra november 2012.
«NVE skal i samarbeid med berørte aktører utrede forslag til opplegg og vurdere behovet for leveringsplikt på informasjon om grunnforhold og fareutredninger i løpet av 2013.»
Men det kom ingen utredning fra NVE det året.
NRK har spurt både departementet og NVE hva som skjedde.
Ingen av dem har noe dokumentasjon på hva man ble enige om.
– Jeg tror vi med fordel burde ha skriftliggjort mer akkurat på dette. Så er jeg ganske trygg på at det har vært en god dialog og at utsettelsen har vært tatt opp i ulike møter, sier Brigt Samdal, direktør for skred og vassdragsavdelingen i NVE.
– Det som er på det rene, er at man la opp til en frivillig ordning i første omgang, sier statssekretær Tony Tiller (H) i OED.
Han vil ikke kommentere den manglende dokumentasjonen.
Ville ikke melde inn
Frivillig innmelding skulle vise seg å fungere dårlig.
NVE måtte mase på kommuner og andre for å få oversendt vurderinger av naturfare.
– Vi har sett at det ikke går fort nok. Vi får ikke så mange rapporter som ønskelig, sier Samdal i NVE.
I flere år kunne dette kun meldes inn via e-post. Deretter måtte NVE manuelt plotte dette inn i sine kart.
I 2018 sendte NVE brev til alle konsulentselskapene i Norge om registrering av data.
De fikk kun ett svar.
Konsulentselskapet Rambøll ville ikke utlevere rapporter. Unntaket var gamle rapporter hvor NVE stod bak oppdraget.
– Resultatet av våre prøver er informasjon som er eid av vår oppdragsgiver. Dette kan ikke vi dele med andre uten at vår oppdragsgiver har sagt ja til det, sier Ole-Petter Thunes, adm.dir. i selskapet til NRK.
– Det betyr at den private eiendomsretten kommer i konflikt med det formålet jeg tror alle er enige om, at vi må sikre våre felles omgivelser på en best mulig måte, utdyper han.
Vil lovfeste innmelding nå
I mai 2020 konkluderte NVE at frivillighet ikke førte frem. Omsider ble departementets bestilling fra 2012 kvittert ut. Nå ville NVE lovfeste en innmeldingsplikt.
Et av argumentene er bedre beslutninger om evakuering.
I sin anbefaling skriver de:
«I en beredskapssituasjon kan manglende tilgjengeliggjøring føre til at det tar lengre tid å få tilstrekkelig kunnskap for å fatte beslutninger, for eksempel knyttet til evakuering.»
– Vi vurderer dette nå sammen med Kommunaldepartementet, sier statssekretær Tiller.
– Når vil dere konkludere?
– Det kan jeg ikke svare på.
Les også: Vil sikre norske hjem mot ras og skred