Finner du kvikkleire trenger du ikke melde fra til noen

I ni år har myndighetene vært i tenkeboksen. Ennå har de ikke konkludert om det skal bli en plikt å melde fra om grunnundersøkelser av skredfarlige områder.

Boreleiar Christer Sørensen borar etter kvikkleire på eit jorde i Førde

BORER I BAKKEN: Christer Sørensen borer etter kvikkleire på et jorde i Førde. Dette oppdraget ble utført som en del av NVEs arbeid med å kartlegge flere kommuner på Vestlandet.

Foto: Tonje Noreng Trøen / NRKFoto: Tonje Noreng Trøen / NRK

– Bor jeg på kvikkleire?

Etter skredet på Gjerdrum 30. desember har mange stilt seg nettopp det spørsmålet.

Rundt én million har besøkt kvikkleire-kartet på nettsidene til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). De har det statlige ansvaret for skredforebygging.

Men NVEs kart over kvikkleire har mange hvite flekker.

Bente og Guttorm meiner det er viktig at noko skjer sånn at familien kan føle seg trygge.

VISSTE IKKE AT DE BODDE I KVIKKLEIRE-OMRÅDE: NRK har tidligere fortalt om ekteparet Beret og Guttorm Tellefsen Hveem som bor i nærheten av kvikkleire - uten å vite det.

Foto: Tale Hauso / NRKFoto: Tale Hauso / NRK

Det betyr ikke nødvendigvis at det ikke finnes kunnskap om grunnen. Men kunnskapen er ikke samlet på ett sted.

Dette har norske myndigheter vært klar over lenge.

Siden 2012 har departementet vurdert å lovfeste en meldeplikt – uten å konkludere.

Ville vurdere innmeldingsplikt

Våren 2012 påpekte Stoltenberg-regjeringen viktigheten av å samle all informasjon om grunnforhold og skredfare.

I stortingsmeldingen «Hvordan leve med farene» skrev regjeringen:

«Slik samfunnsnyttig informasjon bør være tilgjengelig uavhengig av om den er i offentlig eller privat eie.»

En plikt til å melde fra hvis du fant kvikkleire ville løst problemet. Da ville alle funn av kvikkleire dukket opp i NVEs nasjonale kart.

Olje- og energidepartementet (OED) lovet å komme tilbake til Stortinget om behovet «for å innføre leveringsplikt».

Siden har det gått ni år.

NRK forklarer

Hva er innmeldingsplikt?

Grunnundersøkelser

Man undersøker hva som ligger under jorda ved å borre hull i bakken og analysere prøver som hentes opp.

 

Hvem undersøker grunnen?

Private konsulenter og offentlige myndigheter undersøker bakken.

 

Det skjer ofte når noen skal bygge for eksempel hus eller vei på et område det ikke er bygget på før. 

Innmeldingsplikt

Det er i dag ingen plikt til å melde fra til noen hvis du finner for eksempel kvikkleire i bakken. 

 

Hvis alle hadde sagt ifra til myndighetene om det de fant, hadde det vært lettere å få en oversikt. 

Melder noen inn?

I dag er det bare noen aktører, som Bane Nor og Statens vegvesen, som må si ifra til NVE om hva de finner i bakken.

 

Det er frivillig for andre å gjøre det. 

Bør alle melde inn det de finner?

Ja, loven bør endres til meldeplikt.
91%
Nei, private rapporter bør ikke myndighetene ha rett på.
9%

316 stemmer

Oppdraget som smuldret bort

Så hva skjedde egentlig?

Departementet fulgte opp løftet til Stortinget ved å be NVE utrede en innmeldingsplikt. Det viser et brev fra november 2012.

«NVE skal i samarbeid med berørte aktører utrede forslag til opplegg og vurdere behovet for leveringsplikt på informasjon om grunnforhold og fareutredninger i løpet av 2013.»

Men det kom ingen utredning fra NVE det året.

NRK har spurt både departementet og NVE hva som skjedde.

Ingen av dem har noe dokumentasjon på hva man ble enige om.

– Jeg tror vi med fordel burde ha skriftliggjort mer akkurat på dette. Så er jeg ganske trygg på at det har vært en god dialog og at utsettelsen har vært tatt opp i ulike møter, sier Brigt Samdal, direktør for skred og vassdragsavdelingen i NVE.

Brigt Samdal er direktør for skred- og vassdragsavdelinga i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

FORSØKTE FØRST FRIVILLIGHET: Brigt Samdal er direktør for skred- og vassdragsavdelinga i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

Foto: Anders Fehn / NRKFoto: Anders Fehn / NRK

– Det som er på det rene, er at man la opp til en frivillig ordning i første omgang, sier statssekretær Tony Tiller (H) i OED.

Han vil ikke kommentere den manglende dokumentasjonen.

Ville ikke melde inn

Frivillig innmelding skulle vise seg å fungere dårlig.

NVE måtte mase på kommuner og andre for å få oversendt vurderinger av naturfare.

– Vi har sett at det ikke går fort nok. Vi får ikke så mange rapporter som ønskelig, sier Samdal i NVE.

I flere år kunne dette kun meldes inn via e-post. Deretter måtte NVE manuelt plotte dette inn i sine kart.

I 2018 sendte NVE brev til alle konsulentselskapene i Norge om registrering av data.

De fikk kun ett svar.

Konsulentselskapet Rambøll ville ikke utlevere rapporter. Unntaket var gamle rapporter hvor NVE stod bak oppdraget.

Ole-Petter Thunes

Ole-Petter Thunes er administrerende direktør i konsulentselskapet Rambøll.

Foto: Rambøll Foto: Rambøll

– Resultatet av våre prøver er informasjon som er eid av vår oppdragsgiver. Dette kan ikke vi dele med andre uten at vår oppdragsgiver har sagt ja til det, sier Ole-Petter Thunes, adm.dir. i selskapet til NRK.

– Det betyr at den private eiendomsretten kommer i konflikt med det formålet jeg tror alle er enige om, at vi må sikre våre felles omgivelser på en best mulig måte, utdyper han.

Vil lovfeste innmelding nå

I mai 2020 konkluderte NVE at frivillighet ikke førte frem. Omsider ble departementets bestilling fra 2012 kvittert ut. Nå ville NVE lovfeste en innmeldingsplikt.

Et av argumentene er bedre beslutninger om evakuering.

I sin anbefaling skriver de:

«I en beredskapssituasjon kan manglende tilgjengeliggjøring føre til at det tar lengre tid å få tilstrekkelig kunnskap for å fatte beslutninger, for eksempel knyttet til evakuering.»

– Vi vurderer dette nå sammen med Kommunaldepartementet, sier statssekretær Tiller.

– Når vil dere konkludere?

– Det kan jeg ikke svare på.

Les også: Vil sikre norske hjem mot ras og skred

Tony Tiller (H) er statssekretær i Olje- og energidepartementet.

I TENKEBOKSEN: statssekretær Tony Tiller (H) i Olje- og energidepartementet.

Foto: Anders Fehn / NRK