- Skjer noe slikt i Gamlebyen, går nok et kvartal

- Brannvesenet i Lærdal har hatt maksimalt med uflaks, men ingen brannvesen kan stanse noe slikt, sier beredskapssjefen i Fredrikstad Brann- og redningskorps.

Brannen i Lærdal
Foto: Jan Christian Jerving / NRK

Det startet sent lørdag med en boligbrann. Søndag morgen var det enda ikke over, og nærmere 30 bolig- og næringsbygg har brent ned, og flere andre bygg har brannskader.

Det starter ofte i det små. Men når det løper løpsk, er løpet kjørt.

Odd Ragnar Evensen, beredskapssjef Fredrikstad brann- og redningskorps

300 innbyggere har vært til legebehandling, over 50 er innlagte på sykehus.

- De har hatt maksimal uflaks, selvfølgelig, sier Odd Ragnar Evensen, som er beredskapsleder i Fredrikstad brann- og redningskorps.

- Både med værforhold, hvor brannen har startet, og at det er tett trebebyggelse på stedet. Det gjør alt veldig vanskelig.

Et kappløp bare flammene kan vinne

Odd Ragnar Evensen

Beredskapssjefen i Fredrikstad, Odd Ragnar Evensen, sier brannfolkene i Lærdal har hatt maksimal uflaks. Og at ingen brannvesen alene kan håndtere alt.

Foto: Christian Nygaard-Monsen/NRK

- Når det får et slikt omfang, så er ikke brannvesenet i utgangspunktet dimensjonert for å takle det. Da må det hentes inn mannskaper og ressurser fra andre steder.

- Du blir hengende etter hele veien, og det er det som har skjedd her.

Etter sjokket ved å se flammehavet kommer gjerne spørsmålet: - Kan dette skje her? Østfold har sin del av tradisjonelle arbeiderhus-strøk og villabebyggelse. For ikke å snakke om verneverdige boliger og andre bygg, som for eksempel Gamlebyen.

Bedre forutsetninger her, men...

Et spørsmål en ærlig brannmann ikke kan svare et ubetinget 'nei' på. Men Evensen tror et det ikke ville utvikle seg til et inferno av den typen folk i Lærdal måtte gjennomgå i natt.

- Jeg tviler på at det ville fått et så stort omfang her, sier Evensen.

- Vi har for det første et veldig flatt terreng, og for det andre store ressurser i deistrikte, andre store brannvesen. Vi ville nok klart å skaffe større ressurser raskere. Men under maksimalt uheldige forhold kan selvfølgelig en del hus gå med.

Igjen, henger det meste på om brannslokkingen starter tidlig nok.

Jo tidligere, jo bedre

- En ser at når sånt noe skjer at de som kanskje bor i et gammelt trehus bør tenke på hva de kan gjøre for å slukke et branntilløp, mener Evensen.

- At røykvarslere fungerer, at de har brannslokkingsapparater og slike ting.

- Det starter ofte i det små. Men når det løper løpsk, er løpet kjørt.

- Det absolutt viktigste i brannslukking er å ha tilstrekkelige mannskaper, og å være tidlig nok på plass.

Klarer ikke beboerne eller andre på stedet å kvele et slikt branntilløp i fødselen, eller er det ikke mulig for brannvesen å være tidsnok på plass, blir det et kappløp som bare den røde hane kan vinne.

Brann i Gamlebyen

Video fra en brann i Kasernegata i Gamlebyen november 2012. Det begynte å brenne i halv seks-tiden om morgenen, og nødetatene var raskt til stede.

Fornøyd med forebygging i Gamlebyen

Ellers er det å hindre at brannen i det hele tatt starter, som er det viktigste. I Gamlebyen har brann lenge stått øverst på lista over felles skrekkscenarier. Og det har blitt handlet deretter. Det er sprinkelanlegg og tidligvarslingssystemer over hele festningsbyen. og det har blitt gjennomført offentlige befaringer.

- Det er gjort mange gode tiltak de senere år i Gamlebyen, sier Evensen.

- Jeg tror vi er mye bedre rustet i Gamlebyen nå enn vi noen gang har vært. Men under helt maksimalt uheldige omstendigheter kan kanskje et kvartal gå med. Det kan en jo aldri garantere mot, men jeg føler at vi har rimelig god kontroll i Gamlebyen.

Befaring Gamlebyen

Kommunen og brannvesenet hadde en større befaring av byggene i Gamlebyen i januar 2009, for å se på brannsikkerheten. Her er branningeniør Per Svanæs fra forebyggende avdeling i Fredrikstad brann- og redningskorps og Stefan Karlsson fra Teknisk Drift ute på kontroll.

Foto: Rune Fredriksen / NRK

Mye henger på hvor mye penger det er vilje til å bruke på å opprettholde beredskapen, understreker beredskapssjefen.

Ikke realistisk å være forberedt på alt

- Det går på risikovurdering, og økonomiske vurderinger i forhold til hvor store stående brannstyrker en skal ha. Det er en dimensjoneringsforskrift som regulerer hvor stor slagkraft brannvesenet skal ha i de forskjellige deler av landet.

For regningene for beredskapen alle de dagene slike ting ikke skjer må også betales?

- Ja, det er akkurat det. Det ville være helt urealistisk at brannvesenet i Lærdal skulle være dimensjonert for en slik hendelse. Det tror jeg ingen ville være med på å betale for.

- Eller i Fredrikstad?

- Eller i Fredrikstad, for den saks skyld.