I 2015 fikk de beklagelsen de lenge hadde ventet på – nå har de fått sitt eget senter

Minoritetsgruppen rom har gjennom historien opplevd utestengelse og rasisme. Med et eget kultur- og ressurssenter ønsker de å vise frem kulturen sin med stolthet.

Bilde av Romanica og Angel. De har vært på åpningen av Romsk kultur- og ressurssenter.

ÅPNINGSFEST: Nå kan venninnene Angel og Romanica dra på romsk kultur- og ressurssenter når de vil. De er glade for åpningen.

Foto: Live Marie Hagen Wold / NRK

– Jeg synes det er hyggelig for det er et sted der alle sammen kan være samla. Prate, lage mat sammen og bake, sier Angel Jansen (17).

Hun og venninnen Romanica Petrovos synes det er gøy med et senter der alle snakker det samme språket.

De er også skikkelig stolte av kulturen sin.

Denne uken var det offisiell åpning av norske romers eget kultur- og ressurssenter på Ryen i Oslo.

Senteret har navnet Romano kher, det betyr «det romske huset» på romanés, som er norske roms morsmål.

Det er et sted der norske romer kan dyrke kulturen sin. I tillegg, et sted der unge kan møtes, få hjelp med lekser og være med venner.

– Dette er et bra sted for vårt folk, men ikke bare våre, alle er velkomne, sier Martin Johnson.

martin Johnsen

ALLE ER VELKOMNE: Martin Johnson er en norsk rom. Han ønsker alle velkomne på besøk til det nye kultursenteret.

Foto: Live Marie Hagen Wold / NRK

En del av den norske historien

Norske romer snakker sitt eget språk, har sin egen kultur og har vært en del av Norge siden midten av 1800-tallet.

De har opplevd rasisme, utestengelse og ble utsatt for massemord av det tyske naziregimet under andre verdenskrig.

– Jeg skulle ønske bestefaren min var her, sier Natalina Jansen, om åpningen av kultursenteret.

Hennes bestefar, Milosh Karoli, var en av de få som overlevde fangenskap i Auschwitz under andre verdenskrig.

Natalie jansen, norsk rom.

ENDELIG: Natalina Jansen har gått gjennom sin families historie. Hun er glad for at senteret endelig har åpnet, men skulle ønske bestefaren hadde sett det hele bli til.

Foto: Live Marie Hagen Wold / NRK

I en kronikk i Aftenposten fra 2014 skrev hun at hver gang bestefaren prøvde å fortelle hva han hadde opplevd i nazistenes konsentrasjonsleir, brøt han sammen i gråt.

For å finne ut av hva som hadde skjedd med norske romer dro hun i 2010 til Israel for å få svar.

Norsk rom har lidd mye urett, mener hun.

Poland Auschwitz Skilt

BLE AVVIST AV NORGE: Da 68 romer, mange av dem med norsk pass, forsøkte å flykte fra Hitler-Tyskland til Norge i 1934 ble de avvist.

Foto: Ap

Etter svaret kom beklagelsen

I 2012 var Trine Skei Grande leder i partiet Venstre. Dette året tok hun opp situasjonen til den norske romminoriteten på Stortinget.

Det ble skrevet en rapport. Der kom det frem at norske romer hadde blitt utsatt for rasisme i tiårene før og etter andre verdenskrig.

Da rapporten var ferdig i 2015, kom beklagelsen fra den daværende statsministeren, Erna Solberg.

– Jeg beklager også de fatale følgene denne politikken fikk for norske rom under Holocaust, sa Erna Solberg da hun talte i anledning Den internasjonale romdagen i 2015.

Som en statlig oppreisning fikk norske romer et permanent romsk kultur- og ressurssenter.

Det var dette som åpnet denne uken.

– Jeg synes dette er en stor dag for oss alle sammen, sa Kommunal- og distriktsminister, Bjørn Arild Gram (Sp) under åpningen av senteret.