– Det tok fire timer å gjerde inn den overgangen hvor Baard André ble drept. At det tok så kort tid, det gjør at jeg blir ganske oppgitt over at ingenting skjedde før.
I 2011 opplevde Baard Frøyland alle foreldres verste mareritt. Frøylands 16 år gamle sønn, Baard André, tok snarveien over den usikrede jernbaneovergangen på vei hjem fra trening.
Da pappa Baard hørte det hvine i bremser og tute fra toglinja, skjønte han at noe var galt. Da Baard André ikke tok telefonen, sprang Baard de 200 meterne ned til jernbanesporet.
– Først så jeg joggeskoene hans på toglinja, så så jeg sykkelen hans og så fant jeg Baard André. Jeg unner ingen foreldre å oppleve noe slikt.
- Les også:
Over 1000 usikrede overganger
Den norske familien som på lørdag ble truffet av et tog på en usikret jernbaneovergang i Danmark, er sambygdinger av Baard Frøyland. Den tragiske ulykken er en sterk påminnelse om tapet av Baard André.
– Det var veldig ekkelt å høre at de var fra Øvre Eiker. Det gjør noe med bygda. Det er bare tragisk.
Det finnes 117 slike planoverganger i Norge hvor jernbanen krysser offentlig vei, og hvor det kun varsles med lys og lyd. I tillegg er det i underkant av 1000 planoverganger på privat vei eller rene landbruksoverganger, hvor det ikke er krav til fysisk sikring. Det er også over 200 planoverganger som er åpne for fotgjengere.
Kort tid etter ulykken i 2011, ble planovergangen hvor Baard André ble drept, gjerdet igjen.
– Det er typisk at det må hende en dødsulykke før noe skjer. Det er fortsatt en usikret overgang rett ved en videregående skole litt lenger ned på samme jernbanelinje. Den bruker ungdommer som snarvei hver eneste dag. Jeg går bare og venter på en ny ulykke.
Ikke gjort med et pennestrøk
I Danmark vil jernbaneforbundet granske alle jernbaneoverganger etter ulykken som krevde livet til den 34 år gamle familiefaren og hans sju år gamle sønn.
Her i Norge bruker Bane NOR i år 120 millioner kroner på å fjerne og sikre planoverganger.
– Vi jobber med å fjerne så mange som mulig så raskt som mulig, sier pressevakt i Bane NOR, Harry Korslund.
– Mellom 1991 og 2017 var om lag en tredjedel av ulykkene vi hadde på norsk jernbane relatert til planoverganger. Nå er det i snitt én dødsulykke i året. Det er dessverre ofte krevende prosesser å få lagt ned overgangene, fordi det er tinglyste rettigheter knyttet til bruken. Så det er ikke gjort med et pennestrøk.
Samtidig påpeker Korslund at alle planovergangene i Norge i dag, har vært gjennom en analyse og blitt vurdert til å være innenfor en akseptabel risiko.
– Hadde noen av overgangene blitt vurdert som ikke-akseptable, for eksempel at det er terreng og topografi som gjør at man ikke har fri sikt, hadde vi satt inn tiltak umiddelbart. Vi kan ikke ha løsninger som har en ikke-akseptabel risiko, men det overordnede målet er å fjerne flest mulig.
