Hver femte politiskyting ender med drap

– Politiet har som mål å ikke bruke mer makt enn nødvendig. Likevel er det enkelte situasjoner der vi står igjen med det som siste utvei, sier Elisabeth Rise, sjef for politioperativ seksjon i politidirektoratet.

Det er gått to uker siden Mirza Osmanovic (34) ble drept av politiet på åpen gate i Sarpsborg. Han oppførte seg ifølge Spesialenheten truende og bar kniv.

Politiet traff ham med tre raske skudd i sekundene før han falt om og døde.

Dette er den tredje personen som er drept av norsk politi på mindre enn et år. Morten Michelsen (39) døde etter å ha blitt skutt i Bergen i desember, mens Tor Henning Dalen (39) døde av politiets skudd på Bolkesjø i september i fjor.

Felles for dem var at politiets skudd traff i overkroppen.

Null drepte av skudd mot kun bein

Og nettopp hvor politiet sikter og treffer er avgjørende.

39 ganger siden 2005 er mennesker truffet av politiets skudd i Norge. Åtte av dem døde, viser en gjennomgang av sakene til Spesialenheten for politisaker.

• To av ofrene ble truffet i hodet.
• De seks andre som er døde ble truffet i overkroppen, noen ganger i tillegg til å ha blitt skutt i beina. I alt døde seks av ti som ble truffet i overkroppen.
• Politiet har truffet kun i beina eller hofteregionen 25 ganger. En ble truffet i rumpa og en i hånda. Ingen av disse fikk dødelige skader.

– Hensikten til politiet er å stanse trusselen. Vi blir opplært til å skyte mot beina fordi man antar at det vil gi mindre skade. Noen ganger vil det være behov for å skyte mot overkroppen for å stanse trusselen raskere, sier Rise.

Undersøker egen skyting

Norsk politi skyter mindre enn politiet mange andre steder. Likevel har antallet politiskytinger økt også her i landet de siste årene.

15 personer er skutt av politiet de siste tre årene. Det er like mye som de åtte årene før.

Politiet selv vet lite om hvorfor utviklingen går denne veien. Derfor starter de nå et systematisk arbeid for å finne ut mer.

– Vi må for eksempel se på endringer i kriminalitetsbildet, erfaring med midlertidig bevæpning og på opplæringen og kompetansen hos politiet, sier Rise.

De er allerede i gang med forberedelsene til et større arbeid som starter opp neste år.

– Det må være et mål å skyte sjeldnere, sier Rise.

Politifolkene som har skutt mot mennesker, forteller til Spesialenheten om veldig krevende situasjoner. De føler seg truet, ofte av rusede eller psykisk syke mennesker med våpen.

På den andre siden står de etterlatte til de døde. Familiemedlemmer til alle de tre som er drept av politiet det siste året har offentlig stilt spørsmål ved politiets jobb.

Tar med våpen oftere

Politiet skyter ikke bare oftere enn før, men er også oftere bevæpnet.

Mens de i 2009 tok med våpen på under 2000 oppdrag, var tallet femdoblet i 2019.

Denne uka fikk de enda et virkemiddel. Det er bestemt at politiet skal utstyres med elektrosjokkvåpen.

Rise håper det også kan gjøre at de skyter med pistol sjeldnere.

– Vi har hatt to situasjoner i testperioden hvor tjenestepersonene har sagt at skytevåpen ville vært neste steg. Så har de fått brukt elektrosjokkvåpen for å ufarliggjøre trusselen. Utfallet har vært noen skrubbsår i fallet. Det er positivt, sier Rise.