Hopp til innhold

Du er programmert til å elske Freya

Spekkhoggeren Keiko, hvalen Hvaldimir, og nå senest hvalrossen Freya. Følelsene bobler gjerne over når dyr havner i medienes søkelys. Hva er det som gjør at mange av oss får så sterke følelser for dyr?

Hvalrossen «Freya» i Kragerø

Hvalrossen Freya ble hele Norges kjæledegge i sommer.

Foto: Per Ole Halvorsen

Hvalrossen Freya ble hele Norges yndling da hun inntok båthavner og badeplasser på Sør-Østlandet i sommer. Da Fiskeridirektoratet tok beslutningen om å avlive hvalrossen, kokte det over for mange.

Dyrevenner fra hele verden viste sin avsky. Fiskeridirektør Frank Bakke-Jensen ble utsatt for massiv hets, og mange krevde svar på hvorfor Freya måtte bøte med livet.

Det ble til og med startet en innsamlingsaksjon for å lage en statue av hvalrossen.

Akkurat det skal vi komme tilbake til.

– Vekker belønningssenteret

– Søte dyr fanger veldig lett oppmerksomheten vår og vekker positive følelser hos oss. Det er følelser vi gjerne vil oppleve igjen og igjen, og gjerne sammen med andre.

Det forteller stipendiat Kamilla Knutsen Steinnes ved Oslo Met. Hun har skrevet en masteroppgave i psykologi om vårt forhold til dyr og de sterke følelsene som vekkes hos oss.

Forsker Kamilla Knutsen Steinnes.

Forsker Kamilla Knutsen Steinnes har skrevet en masteroppgave om vårt forhold til søte dyr.

Foto: Sonja Balci / OsloMet

Steinnes mener vi er forhåndsprogrammert til å vise omsorg for søte dyr.

– Nevrovitenskapelig forskning viser at søte dyr vekker belønningssenteret i hjernen. Vi er programmert til å ha positive følelser for disse dyrene.

– Hva er det som avgjør om vi synes dyr er søte eller ikke?

– Dyr som oppleves som søte, har store runde øyne, stort rundt ansikt, myk hud eller pels, liten nese, et hode som er stort i forhold til kroppen og klumsete bevegelser, forteller Steinnes.

Altså ikke ulikt et lite barn.

Chihuahua-valper

Evolusjonen har ført til at vi automatisk føler omsorg for søte dyr som disse valpene.

Foto: Øyvind Sandnes / NRK

Oppfører seg som oss

Steinnes mener det er evolusjonsmessig logisk for oss å vise omsorg for disse dyrene.

– Pattedyr er avhengige av oppmerksomhet og omsorg fra andre for å overleve. Derfor har evolusjonen sørget for at vi beholder disse søte trekkene til vi er store nok til å klare oss selv. Frosker og amfibier oppleves ikke som like søte. De klarer seg selv fra fødselen, forteller Steinnes.

Hvis dyr i tillegg gjør menneskelige handlinger, vekkes omsorgsgenet til live hos mange.

– Freya hoppet opp i båter og la seg ned i solvarmen. Det er jo noe vi mennesker også gjør, og det kan ha fått mange til å føle et bånd til hvalrossen. Når dyr blir menneskeliggjort opplever vi dem som enda søtere, sier Steinnes.

Freya tar det helt med ro i sommersola

Freya tok det med ro i sommersola. Her soler hun seg på badeplattformen til en båt.

Foto: Joshua V. Jaunsen / Tipser

Les også: Har samlet inn over 200.000 til Freya-statue

Hvalrossen Freya på Oslo besøk
Hvalrossen Freya på Oslo besøk

Ikke drevet av følelser

Erik Holm er mannen bak innsamlingsaksjonen for å lage en statue av Freya. Han ble flau da han så hvordan folk oppførte seg i møte med sjøpattedyret, og han reagerte sterkt på vedtaket om avlivning. Da satte han seg ned foran tastaturet.

– Jeg ble nesten litt overrasket selv over hvor engasjert jeg ble i dette, sier initiativtakeren.

Holm hevder likevel at han ikke er drevet av følelser for Freya.

– Det er selvsagt trist at Freya ble drept, men det er ikke det som er den store saken her. Freya har blitt et symbol på vår samhandling med dyr og natur. Når vi først får besøk av en hvalross, så er det første vi gjør å skyte den. Vi må lære oss å leve med ville dyr, sier Holm.

Hans Erik Holm har laget spleis for Freya-statue.

Erik Holm startet innsamling på Spleis for å lage en statue av Freya.

Foto: privat

Han kjøper ikke begrunnelsen om at Freya måtte avlives fordi hun var til fare for badegjester.

– Da Freya ble skutt var det bare dager igjen av badesesongen. Fiskeridirektoratet tok en feig avgjørelse uten folkets støtte, hevder Holm.

Dersom alt går etter planen kan statuen bli en realitet allerede om et par måneder.

– Vi har nådd målet for innsamlingen, og en skulptør har allerede begynt på jobben, sier Holm.

Gir navn til dyrene

I Bjørneparken i Flå finner vi Kees Ekeli. Han er parkdirektør og biolog, og jobber tett på både bjørn, elg, geiter og krokodiller.

– Vi gir navn til nesten alle dyrene våre. Mest fordi det gjør det enklere for alle som jobber her, men også fordi dyrene har så forskjellig personlighet, sier Ekeli.

Bjørnefôring i Bjørneparken i Flå.

Alle bjørnene i Bjørneparken i Flå har fått eget navn.

Foto: Caroline Utti / NRK

– Er ikke det en form for menneskeliggjøring av dyrene?

– Jeg liker ikke helt det ordet. Som biolog synes ikke jeg det er så stor forskjell på dyr og mennesker. Dyrene våre har forskjellig adferd, egenskaper og personlighet, forteller Ekeli.

– Dere har også krokodiller i parken, som ikke har fått navn. Hvorfor ikke?

Kees Ekeli

Kees Ekeli er direktør for Bjørneparken i Flå.

Foto: Leif Rune Løland

– Vi har ikke et så nært forhold til reptilene. Det handler nok mest om at adferden hos pattedyr er gjenkjennbar for oss. Når du ser to reveunger som leker, klarer du å se likheten til to gutter i barnehagen som leker sammen. Vekselvarme dyr oppfører seg ikke som oss.

Om du har et hjerte som banker for dyr, kan du trolig ta det som et kompliment. Folk som har sterke følelser for dyr, er nemlig mer empatiske, ifølge forsker Kamilla Knutsen Steinnes.

– Dette er knyttet til personlighet. De som scorer høyt på empati, pleier å reagere sterkere når de ser søte dyr, forteller hun.