Hun ga navnet til julestjerna

«Julestjerne får jeg deg, sa en gang en liten pike.»

Hanne Krogh synger riktignok om en annen julestjerne, men teksten passer like godt til historien om Anette Hegg Blindheim fra Lier. Som liten jente ble hun landets første blomsterkjendis.

– Det stemmer. Jeg fikk invitasjoner til å være med på åpninger av store gartnerier rundt omkring. Både i Europa og i USA. Og på blomsterutstillinger var jeg jo et fast innslag. Der hadde jeg en liten plass og hoppet rundt midt innimellom disse blomstene. Det syntes folk var veldig morsomt, sier Anette Hegg Blindheim til NRK.no.

Bestefaren skapte julestjerna

Hun er nemlig barnebarnet til Thormod Hegg, mannen som på mange måter oppfant blomsten som pryder de fleste norske stuer i jula. Og juleblomsten ble sågar oppkalt etter barnebarnet.

– For meg så startet det i 1967, da jeg var tre år gammel. Da hadde min bestefar, Thormod Hegg, fått godkjent patent på julestjerna, eller «Poinsettia» som den heter på fagspråket. Han trengte da et navn til denne blomsten sin, og jeg var det første og det eneste barnebarnet han hadde, så han kalte det opp etter meg. Så den sorten som han startet, og var først i verden med, den heter Anette Hegg.

– Hvordan føles det å ha en egen blomst oppkalt etter seg?

– Det er jo en ære det, men da jeg var liten så syntes jeg ikke det. Fordi det forpliktet jo litt, og det skjønte jeg jo ikke før jeg ble eldre. Hver jul var det jo på med bunad og være med rundt forskjellige steder. Jeg var i brosjyrer og reklamer, sier Hegg Blindheim.

– Det var ofte bunad dem kledde på meg i forskjellige varianter. Kaldt var det, og syk var jeg noen ganger også. Der stod jeg da, på Drammen museum og andre steder rundt omkring, og holdt disse blomstene. Tunge var dem også, ler hun.

Ble solgt overalt

Julestjerneeventyret fra Lier ble raskt en internasjonal suksess.

– Den ble solgt overalt. For mange år siden fikk jeg et postkort av en venn av meg, han var i Australia på en truck-stop kafé. Der satt han ved et bord der det stod «Poinsettia Anette Hegg fra Lier» på etiketten. Så det var jo veldig morsomt, forklarer Hegg Blindheim.

– Hva husker du av produksjonen av julestjerner fra din egen bestefars tid?

– Det var mye jobb. Og jeg følte vel at han hadde personlig kontakt med hver eneste blomst. Han snakket med dem, han vannet dem og han passet på dem. Veldig nært forhold til blomstene.

Liker ikke dagens julestjerner

Den opprinnelige julestjerna kunne holde i årevis. Anette Hegg Blindheim har lite til overs for dagens versjon.

– Hvis du ser på disse julestjernene så er noen hvite, noen røde og noen har glitter på seg. Er det greit?

– Nei, det er ikke greit, ler hun.

– Hvorfor ikke det?

– For meg er julestjerna rød, uten glitter. Med en stor stjerne. Men det har jeg ikke sett på mange år. Hvis det er, så er det de bitte små. Og de er jo kjempesøte, men her snakker vi om den mellomstørrelsen da.

– Hva tror du bestefaren din hadde sagt hvis han hadde vært her og sett de julestjernene?

– Jeg vet ikke. Jeg tror kanskje han ikke hadde likt det han så. Han ville vel at det skulle være slik det en gang var, og det er det ikke. Det er veldig stor forskjell, avslutter Hegg Blindheim.