Høyt skattetrykk bremser vannkraftutbygging

Norges største elvekraftverk, Vamma, ligger i Glomma mellom kommunene Skiptvet og Indre Østfold.

Her har det vært kraftverk siden 1915, og i fjor åpnet siste tilskudd til anlegget. Et nytt kraftverk som produserer nok strøm til 11.500 norske hjem – uten å gjøre nye inngrep av naturen i stor skala.

Et par mil nedstrøms, i Sarpsborg, ligger fossen med den høyeste vannføringen i Norge.

Her har Hafslund E-CO lenge hatt et annet kraftverk på tegnebrettet, Sarp 2. Men så langt har selskapet ikke klart å regne seg frem til at de vil tjene penger på en modernisering.

– Sarp 2 er sannsynligvis samfunnsøkonomisk lønnsomt, men ikke nødvendigvis bedriftsøkonomisk lønnsomt. Det skyldes blant annet grunnrenteskatten, sier direktør Per-Arne Torbjørnsdal.

• Les mer: Tina Brus løfte: – Begrenset og mer moderat vindkraftutbygging

Høy skatt på vannkraft

Grunnrenteskatt er en skatt på gratis naturressurser, som olje eller rennende vann. De regnes som fellesskapets eiendom, og skatten sikrer at disse verdiene kommer fellesskapet til gode.

Vannkraftprodusentene skatter 59 prosent til staten, tre ganger mer enn vindkraftselskapene, som betaler ordinær selskapsskatt på 22 prosent.

Ingen annen virksomhet i Fastlands-Norge blir skattet like hardt som vannkraft.

Torbjørnsdal i Hafslund E-CO understreker at de ikke er imot grunnrenteskatten som sådan, men sier at en skattejustering ville øke sannsynligheten for at Sarp 2 og lignende prosjekter blir realisert.

• Les mer: Unge langt mer positive til vindkraft enn 50-åringer

– Må endre skattesystemet

Ved NTNU i Trondheim sitter professor i vannkraft Leif Lia og er oppgitt over at skattesystemet hindrer at samfunnsøkonomisk gode prosjekter blir gjennomført.

Lia har i en årrekke argumentert for å oppgradere eksisterende vannkraftverk i Norge, slik Hafslund E-CO har gjort i Vamma. Han ønsker seg en skatteordning som også ville gjort Sarp 2 lønnsomt på samme måte.

Professoren mener at grunnrenteskatten er en god ordning, siden den sikrer samfunnet sin andel av naturressursene.

Men han påpeker at den i hovedsak er tilpasset nedbetalte vannkraftanlegg og er lite egnet for nye anlegg som er belastet med store kapitalkostnader i starten.

– Den reelle skatteprosenten i starten blir derfor mye høyere enn 59 prosent, sier Lia.

Han foreslår å innføre en fritaksperiode i starten av prosjektene som gjør at skattetrykket ved oppstarten er vesentlig lavere enn i dag.

– Det er viktig å få en løsning på dette, dersom Norge trenger mer strøm. Det er fornuftig å utvide eller oppruste eksisterende vannkraftverk for å få det til. Det vil gi mindre skader på naturen enn nybygging, sier Lia

Han minner også om at stor norsk vannkraft er 90 prosent eid av det offentlige Norge, altså kommuner, fylkeskommuner og stat. Kraftproduksjonen gir dermed verdier som i stor grad blir igjen i det norske samfunnet.

Til sammenligning eier utenlandske selskaper over 60 prosent av vindkraftverkene i Norge.

Flertall på Stortinget

Lenge har det vært stille rundt vannkraft i den offentlige debatten. Det meste har handlet om vindkraft. Men nå har noe skjedd – på Løvebakken.

Like før sommerferien ble det nemlig klart at det er flertall på Stortinget for å komme vannkraftselskapene i møte.

– I den energidebatten vi har nå, med store konflikter knyttet til vindkraft, mener vi det er en bedre løsning å sørge for å utløse det potensialet som er i vannkraften, sier Ole André Myhrvold, stortingsrepresentant for Senterpartiet.

– Jeg synes nesten det ville være moralsk problematisk om vi skulle bygge ut alt mulig annet uten at vi høstet den lavthengende frukten som dette tross alt er, sier Espen Barth Eide (Ap).

Både Sp, Ap, SV og Frp har gitt regjeringen signaler om at de ønsker en oppgradering av norske vannkraftverk.

Men det ønsker også regjeringspartiene:

– Vi vet at det er et potensial for økt kraftproduksjon i oppgradering og utvidelse av eksisterende vannkraft. Vi har hatt god dialog med næringen om dette. Vårt mål er å legge til rette for lønnsom fornybar energiproduksjon, og vi vil vurdere de innspillene vi har fått, sier Stefan Heggelund fra Høyre.

Potensialet i effektivisering

Men det råder uenighet om hvor mye mer vannkraft det går an å ta ut ved å utvide eller oppruste eksisterende vannkraftverk. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har anslått 11 terawatt timer. Det kommer både fra nybygde kraftverk, opprustning og utvidelse av eksisterende kraftverk og gjennom tilsig av nytt vann.

Professor Lia mener derimot at potensialet er høyere, mellom 15 og 20 terawatt-timer.

Hvis Lia har rett, kan moderniseringen av vannkraft gi minst like mye strøm som alle Norges 61 ferdigbygde og påbegynte norske vindkraftverk til sammen, 15,6 terawatt-timer.

Det er litt over 10 prosent av den totale kraftproduksjonen her i landet.

Men grunnrenteskatten slik den er i dag kan altså komme til å sette en stopper for mange av disse oppgraderingene, fordi kraftselskapene ikke klarer å tjene penger på dem.

Forholdet til vindkraften

I mellomtiden er det vindkraftnæringen, som har en tredjedel av skattetrykket til vannkraftselskapene, som fosser frem. Det er en situasjon vannkraftbransjen kunne tenke seg å justere på.

Direktør Per-Arne Torbjørnsdal i Hafslund E-CO sier det slik:

– Vi trenger både vindkraft og vannkraft i utviklingen av et fornybart og fullelektrisk samfunn. Men vi etterlyser likere rammevilkår slik at de beste prosjektene realiseres først. De som gir mest kraft til minst miljøkostnad, og de som gir størst verdier til samfunnet, fordi de er lønnsomme også etter skatt.

Skattleggingen av vindkraft og vannkraft skal opp til debatt over sommeren, sier lederen i energi- og miljøkomiteen på Stortinget, Ketil Kjenseth fra Venstre.

– Det er en debatt vi skal inn i nå, og jeg er sikker på at vi får en mer rettferdig fordeling på skattleggingen av de naturressursene, sier han.