Høyesterett ga Oslo kommune medhold om bunnfradrag i eiendomsskatten

Høyesterett avga tirsdag kjennelse i gruppesøksmålet om gyldigheten av eiendomsskatten i Oslo kommune.

Grunnen til at Oslo kommune må betale tilbake penger var at kommunen i 2016 skrev ut skatten for sent og at den derfor ikke var gyldig.

– Vi er veldig fornøyd med at vi vant frem med at eiendomsskatten i 2016 som saken gjaldt var skrevet ut for sent. Kommunen forholdt seg ikke til lovens frist og de må tilbakebetale dette med renter, sier saksøkernes advokat Bettina Banoun til NRK.

Banoun mener at Oslo kommune totalt må betale tilbake hele skattebeløpet for 2016 og én tredel av 2017-beløpet. Til sammen rundt 444 millioner kroner.

Om lag 3400 personer hadde anlagt gruppesøksmålet. 800 av disse rakk ikke å klage før fristen og får derfor ikke penger tilbake.

– Når det gjelder de som har gått til søksmål mot Oslo kommune, og bunnet i søksmålet i forhold til at den var skrevet ut for sent, så vil det nå foretas en tilbakebetaling så snart det er praktisk mulig, sier finansbyråd i Oslo, Robert Steen (Ap), til NRK.

Fikk medhold i bunnfradraget

Saksøkerne mente også at Oslo kommunes bunnfradrag, som gjorde at 80 prosent slapp eiendomsskatt, var ulovlig.

Høyesterett er ikke enige og uttaler at fordelingshensynene Oslo kommune tok ved fastsettelse av bunnfradraget er lovlig.

De sier videre at selv om de som er svakere stilt økonomisk tilgodeses, og dette kan gjøre dem tilbøyelig til å stemme på en viss måte, så gjør ikke dette hensynet ulovlig.

– Først og fremst er vi veldig glad for at et enstemmig høyesterett har sagt at når det gjelder å sette bunnfradrag på eiendomsskatt i Norge så er det en sak for politikere og for de politisk folkevalgte, og ikke en rettsavgjørelse. Det er en veldig glad dag for Oslo og for kommunene i dette landet, sier Robert Steen.

Kan få konsekvenser

Dommen gir veiledning om hvilken grense som gjelder for kommunenes fastsettelse av bunnfradrag ved utformingen av eiendomsskatt.

Dommen kan få konsekvenser for andre kommuner i resten av landet.

– Høyesterett har altså bekreftet at norske kommuner har stor skjønnsfrihet i utformingen av eiendomsskatt og frihet til å utforme sin politikk, sier finansbyråd Steen.

– Det betyr at de folkevalgte har stor skjønnsmessig rett til å lage eiendomskattemodeller som de mener passer bra for den situasjonen de forskjellige kommunene er det, fortsetter han.

Mener 80 prosent er nær grensen

Høyesterett uttaler at et bunnfradrag som er så høyt at rundt 80 prosent av boliger unntas skatten, ofte vil være uforenelig med eiendomsskatteloven.

Likevel har retten i dette tilfellet funnet at skatten ligger innenfor det Oslo kommune har mulighet til å utskrive.

Det at så mange som 50 000 boliger rammes, og at disse er spredd over alle bydeler, mener Høyesterett gjør at skattens allmenne karakter er ivaretatt.

– Vi er også fornøyd med at Høyesterett var enig med oss at det å frita omtrent 80 prosent av boliger ofte vil være uforenlig med eiendomsskatteloven. Vi føler at vi kom veldig nær når Høyesterett sier at Oslo kommune har beveget seg nær grensen til det ulovlige, sier Banoun.

Varsler nytt søksmål

Saksøkerne har også varslet søksmål for å få igjen en tredjedel av eiendomsskatten for 2017. Dommen har direkte rettskraftsvirkning bare på dem som var med på gruppesøksmålet og hadde klagd. Nå vil den også ha betydning for alle andre i Oslo kommune, sier Banoun.

– Og det er jo nå slått fast at hele skatten for 2016 var ulovlig. Så dette må medføre at kommunen da må tilbakebetale til alle i 2016, og de må også betale en tredjedel av skatten for 2017. Da blir 2017 det første året man lovlig har eiendomsskatt og da kan man kun ta to promille og ikke tre promille, slik som Oslo kommune gjorde, forklarer hun videre.

– Vi har varslet et søksmål og da skal man få svar på det, hvor kommunen ønsket ikke å besvare det før man fant ut av om 2016 var for sent utskrevet. Så det ligger nå til besvarelse hos Oslo kommune.