Fritjof står helt til høyre. Farfar til venstre for ham. Begge brødrene sang i kor. Begge var arbeiderklassegutter. Mens farfar fortsatte å arbeide på kaia resten av livet, stelte Fritjof hjemme og meldte seg inn i Nasjonal Samling.
– Siste bilde av vår kjære bror, noterer farfar i almanakken. Fritjof og Anna står til venstre på hurtigruta. De er på vei fra sykehuset i Tromsø til Båtsfjord, for at Fritjof skulle dø hjemme etter at legene ikke kunne gjøre mer for kreften hans.
Anna Martinsen arbeidet som lærer. Hun var fiskekjøperdatter og kom fra helt andre kår enn Fritjof. Hun vokste opp i et stort hus med glassveranda. Da Fritjof og Anna giftet seg like før krigen, flyttet han inn i hennes families hus.
Fritjof og Anna bodde i det hvite huset til venstre, det med glassveranda. Huset til høyre tilhørte også familien. Nå er begge revet. Jeg har knipset bildet fra et fotografi som henger på Pensjonisthuset i Båtsfjord.
Det lille huset i bakgrunnen er det farfar bygde til familien sin. Gutten i forgrunnen er min far, Lars. Selv om farfar og broren Fritjofs hus lå et par hundre meter fra hverandre, er en av familiehistoriene om Anna at hun aldri gikk over dørstokken til farfar og farmor. Hun var for fin på det, sier vi.
17. mai 1945: Togavgang fra Fiskarheimen. Norske soldater og lotter i forgrunnen. I bakgrunnen ser vi huset til Fritjof og Anna. Fritjof ble satt i varetekt på Fiskarheimen.
Slik ser Fiskarheimen ut i dag i november 2016.
Båtsfjord ligger langs en fjord langt sør og øst for Nordkapp. Like før klokka er ett på dagen seint i november begynte det å mørkne igjen og lyset blir blått.
Det var sne på den hardkjørte vegen, folk bruker spark til butikken.
På kaiene ligg det trålere, noen har russiske bokstaver langs sida.
Robertsonbruket i 1947.
Landligge i Båtsfjord havn på midten av 50-tallet.
Anna og søster Gunvor med mor på tur i Eikebergvika i 1906.
– Ho Anna Martinsen ble sett på som litt original. Ho kledde seg originalt, lag-på-lag-klær, og ho var litt bustete på håret. Det var ikke så nøye hvordan hun så ut på håret. Men jeg beundret ho frøken og kom hjem til mamma og sa: I dag var ho frøken så fin på håret, sier Randi Sætre. Mora skjønte ikke helt hva hun mente.
Anna Martinsen, født Isaksen, med en av elevene sine.