Historien om det nedlagte søppeldeponiet i Skedsmo

Gift som tyter opp av bakken, gass som siver inn i flere boliger, uforklarlige helseproblemer, hus som synker, eksplosjonsfare, miljøgifter som lekker og kjemisk avfall.

Stikkordene for hva som foregår på og ved det gamle deponiet er mange.

Historien begynner da den gamle søppelfyllingen i Brånåsdalen i Skedsmo kommune ble anlagt i 1970. Her kastet innbyggerne i kommunen sitt avfall i 21 år.

Men det var ikke bare husholdningsavfall som ble kastet her.

Deponiet tok også imot industriavfall og slam fra renseanlegget RA2. Kjøretøy og tønner med ukjent innhold ligger også i massene.

Gamle dokumenter NRK har funnet viser at kjemikaliekjempen Dyno fikk tillatelse til å dumpe rester fra fabrikkens limproduksjon der.

Rundt 1 million kubikkmeter avfall ligger i fyllingen, ifølge Multiconsult. Det er like mye som fem fulle Ullevål stadion.

Søppeldeponiet var i drift frem til 1991.

Begynte å bygge hus, tross advarsler

På slutten av 80-tallet ble det vedtatt å bygge boliger ved deponiet.

Helsesjefen i kommunen advarte mot dette, men ble ikke hørt. Lokalpolitikerne ønsket flere boliger.

Å bygge boliger ved et gammelt søppeldeponi kan by på store utfordringer, som gassproblemer og setningsskader.

I ettertid viste det seg at Skedsmo-politikerne var klar over risikoen ved å bygge boliger her, og ble advart mot dette.

Før utbyggingen laget derfor kommunen en dyp leirevegg mellom avfallet i deponiet og husene, for å beskytte mot gassen.

Etter at dette ble gjort, ga kommunen klarsignal til bygging. Det var i 1988.

Kravet var at boligene ikke skulle ligge oppå deponiet, noe det nå viser seg at flere eiendommer gjør.

Etter at deponiet ble nedlagt, ble det bygget et anlegg som skulle fjerne gass fra grunnen av deponiet og brenne den opp i en pipe.

Men anlegget har ikke fungert tilfredsstillende.

Søppelgassen tok fyr i bolig

I dag ligger det omtrent 150 boliger på eller i umiddelbar nærhet til den snart 50 år gamle dynga.

Akkurat når problemene startet for naboene er usikkert, men i 2010 rapporterte en familie i en enebolig om blant annet gasslukt og misfarging av gresset på eiendommen.

I 2015 meldte eierne fra om skader på selve huset.

Undersøkelser viste at en del av boligen hadde sunket 13 cm og betongsålen under huset var ødelagt. Det ble også påvist metangass inne i huset og benzen på tomta utenfor.

En dag begynte det å brenne på badet. Trolig var det gass fra deponiet som ble antent av de avrevne varmekablene i gulvet.

Familien som bodde der ble i fjor kjøpt ut av kommunen og huset er nå revet.

Kvalme, hodepine og utmattelse

Kommunen kartla i 2017 situasjonen i 159 boliger ved dynga. De fant at 21 boliger trengte tiltak mot gass.

Nye målinger tatt i høst av Sintef Molab viser at det er dokumentert metangass i 19 boliger.

Flere av deponi-naboene forteller om helseplager, som de mener søppelgassen har skylda for.

Symptomene beboerne oppgir er hodepine, utmattelse, luftveisproblemer, tørre slimhinner og eksem. Andre forteller også om utslett, kvalme og smerter i kroppen.

Flere forteller også at de har kontaktet lege for å få svar på hva plagene skyldes, men at det er vanskelig å trekke noen sikre konklusjoner.

Naboene har lenge følt at kommunen ikke tar helseplagene de opplever på alvor.

Det hele toppet seg sommeren 2018, da en PowerPoint presentasjon som kommuneoverlegen brukte under et foredrag ble offentliggjort.

• Les også: Julie (16) bor ved den gamle søppelfyllingen og våkner med hodepine hver dag

Boligene synker og blir ødelagt

Flere hus som ligger på eller ved deponiet synker.

Når organisk avfall i bakken brytes ned, synker terrenget. Dermed vil bygninger på deponigrunn kunne sprekke opp, bli skakke og i verste fall kollapse.

Da kommunen i fjor undersøkte 22 hus som ligger nærmest deponiet, fant de at 14 hadde betydelige setningsskader. Det verste hadde en skjevhet på 15 centimeter.

Naboene mener det er opplagt at problemene skyldes at søppelet råtner og synker sammen nede i dypet, men kommunen mener det ikke er opplagt at det er dynga som har skylda.

• Les også: Huset til Vidar synker: Nå frykter han at gass kan sive inn

Gift piplet opp av bakken

I mai reagerte deponi-naboene på et brunt stoff som piplet opp på en stor gresslette, som brukes som lekeområde og fotballbane.

Stoffet viste seg å være rust og det kreftfremkallende stoffet arsen.

Ifølge selskapet Multiconsult var konsentrasjonen av giften åtte ganger høyere enn tillatt nivå.

«Utkjøp nå, ingen graving»

Kort tid etter demonstrerte naboene foran Skedsmo rådhus under slagordet «utkjøp nå, ingen graving».

De ble imidlertid ikke hørt.

Politikerne avviste kollektivt utkjøp og besluttet i stedet mer graving. De vedtok å grave opp vann- og kloakkanlegget, for å hindre søppelgassen i å nå frem til boligene.

Gravearbeidet ble midlertidig stanset av Miljødirektoratet i oktober, som krever bedre risikovurderinger før arbeidet kan fortsette.

Flere av beboerne ved det nedlagte søppeldeponiet demonstrerte foran rådhuset i Skedsmo før kommunestyremøtet onsdag kveld.

Demonstrasjon foran Skedsmo rådhus 3 bilder

Giftlekkasje fra søppelfyllingen ut i naturen

Selv om deponiet har ligget der i nesten 50 år, var det ikke før i juni 2018 at kommunen sjekket om det lekker miljøgifter videre ut i en bekk, som renner under deponiet.

Kommunens rapport konkluderte med at utslippene var lite giftige, men NRK fikk uavhengige eksperter til å se på rapporten.

De mente at konsentrasjonene av sink var så høye at det dreper mikroorganismer i bekken, som renner videre ut i Nitelva og Glomma.

Kommunen beklaget og sa at det hadde skjedd en feil i rapporten. For naboene svekket dette tilliten til kommunen ytterligere.

• Bellona: – Dette er miljøkriminalitet

Høsten 2018 ble det målt urovekkende høye konsentrasjoner av giftstoffer og kloakk i Nitelva, som renner ut i to naturreservater.

Kilden til forurensningen er ikke bekreftet og kommunen sier de ser alvorlig på problemet.

Eksplosjonsfare midt i nabolaget

I oktober 2018 skjedde det noe som satte en ordentlig støkk i nabolaget.

Nye målinger viste at naboene har levd med eksplosjonsfarlige gasser i flere dager, uten å være klar over det.

Det ble målt metangass langt over eksplosjonsfarlige nivåer ved en bod ved Lillehaugen borettslag.

Rådmannen foreslår utkjøp

2. november samme år sa rådmann, Erik Nafstad, at han vil foreslå å kjøpe ut 22 boligeiere, slik at de kan kjøpe ny bolig et annet sted.

Bakgrunnen er at kommunen innrømmer at leilighetene blir ubeboelige i de to årene det tar kommunen å grave opp vann-, kloakk- og ledningsnettet.

Men samtidig som takstmennene har begynt arbeidet med å sette pris på disse boligene – er det strid og forvirring om hvilke erstatningsregler som skal gjelde.

• Les også: – Dette er uskyldige mennesker som ikke skal lide økonomisk tap

Samtidig er det fortsatt minst 15 boligeiere som har krevd å bli kjøpt ut, som ikke får tilbud om dette. Disse har varslet at de stevner kommunen.

Det betyr at det kan bli en rettssak mellom beboerne ved Brånåsdalen gamle deponi og Skedsmo kommune.

Mange har tatt det for gitt at leilighetene vil bli revet når Skedsmo kommune overtar eierskapet. Planen er likevel ikke å rive, men å beholde dem som boliger, ifølge kommunen.

Nesten 1,7 milliarder for å fjerne deponiet

Skedsmo kommune bestilte en rapport for å finne ut hvor mye det vil koste og kreve å sanere hele deponiet. Altså grave opp og fjerne alt søppelet i bakken og erstatte det med ren jord.

Prislappen er på totalt 1,67 milliarder kroner.

Til sammenligning er Skedsmo kommunes driftsbudsjett for 2019 cirka 4,1 milliarder kroner.

Rapporten slår fast at det vil være et svært omfattende prosjekt, både med tanke på kostnader og påvirkning på nærmiljøet.

Av rapporten går det fram at stank, insekter og skadedyr kan bli et problem- samtidig som helseskadelige gasser vil være en fare for dem som jobber med utgravingen.

• Les også: Dødsstank kan komme til Romerike