Hopp til innhold

Her satt hun og så etter damer

Det fantes ikke datingapper da Kim Friele skjønte at hun likte damer. For å komme i kontakt med likesinnede satt hun på en benk i Oslo sentrum og speidet. Nå blir benken et minnesmerke over homokampen.

Benken hvor Kim Friele speidet etter likesinnede

I to år satt Kim Friele seg på denne benken utenfor Nationaltheatret stasjon hver lørdag ettermiddag og speidet etter likesinnede. Nå skal den bli et minnemerke for homokampen.

Foto: NRK

– Hvor finner jeg en søt dame, undret Kim Friele seg.

På 1960-tallet fantes det ikke noe åpent, mangfoldig og fargerikt homomiljø i Oslo. Eller i Norge. Eller i andre deler av verden. Homoseksuelle handlinger mellom menn var forbudt. Kvinner var ikke verdt å nevne.

I to år satt hun på benken utenfor Nationaltheatret stasjon hver lørdag ettermiddag.

– Det er felt mange tårer på den benken, forteller Karen- Christine (Kim) Friele, nå 84 år gammel, til NRK.

Benken Kim Friele satt på og speidet etter likesinnede

Benken som ble Kim Frieles trofaste venn i flere år.

Foto: Anders Fehn / NRK

18. juni avdukes plaketten, som gjør benken til et minnesmerke over homokampen.

– Jeg synes det er rørende og veldig hyggelig. Dette bringer mange minner om ensomhet og leting etter mennesker å være sammen med, sier Friele.

– Viktig ikke å glemme

Til slutt ordnet det seg for Kim Friele. I flere tiår var hun kjæreste med Wenche Lowzow, Norges første åpne homofile stortingsrepresentant. Da partnerskapsloven ble vedtatt i 1993 var paret de første som giftet seg.

Kim Friele og Wenche Lowzow

I 1993 inngikk Kim Friele og Wenche Lowzow partnerskap, her fra seremonien i Oslo rådhus. Partnerskapsloven gjorde det mulig for lesbiske og homofile å gifte seg.

Foto: NRK

I mange år var Friele leder av Det Norske Forbundet av 1948, den første norske homoorganisasjonen.

Arbeidet til forbundet førte blant annet til den endelige opphevingen av straffeloven § 213 som kriminaliserte homoseksuelle handlinger mellom menn, og at «homofili» ble strøket som psykiatrisk diagnose i 1977.

– Rettigheter og friheter kommer ikke på ei trefjøl. Det er noe vi må verne om og ta vare på hver dag. Vi må låse døren vår så ingen tar det fra oss igjen. Vi har tilkjempet oss det. Vi har ikke fått det i gave en dag Stortinget kjedet seg.

Det sier Friele, som selv vil være til stede under avdukingen.

– På høy tid

Leder av FRI, foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold, Ingvild Endestad, er svært glad for at Kim Frieles benk får en plakett.

Ingvild Endestad

Leder av FRI, foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold, Ingvild Endestad, tror det er viktig for storsamfunnet å kjenne historien for å ikke gjenta feil, og viktig for alle skeive å få en påminning om at de hører til.

Foto: Ksenia Novikova / NRK

– Jeg synes det er på høy tid, og veldig velfortjent, at en av våre store homo- likestilling og rettighets-pioner får sin egen synlige plass i hovedstaden.

Fredag 14. juni starter Pride, Norges største feiring av skeiv kjærlighet, og det er i den anledning Oslo kommune nå gjør Kim Frieles benk til et minnesmerke over homokampen.

– Vi ønsker å markere at det skal gå an å være stolt og fri i Oslo. Da jeg hørte Kims historie om hennes reise fra Bergen til Oslo for å finne likesinnede, så tenkte vi det ville være en fin måte å markere et viktig vendepunkt i norsk homohistorie, sier helsebyråd i Oslo, Tone Tellevik Dahl (Ap).