Heller ikke det er nok, og nå vurderer kirkevergen å heve den til 80 eller 100 år.
For maskingraver Ronny Fladaas i Drammen Kirkelige fellesråd, skaper den leirrike jorden mange problemer. Selv om fredningstiden for en grav er gått ut, opplever Fladaas mange ganger at innholdet i graven langt fra er blitt til jord igjen når den åpnes.
I leirerik jord er det lite oksygen, og nedbrytingsprosessen går veldig sakte. Derfor må Fladaas ofte avbryte gravingen, fylle jorden tilbake og utvide fredningstiden med ytterligere 10 eller 20 år.
– Vi kan jo ikke bare grave det opp heller. Så er det bare å håpe at det har skjedd noe i løpet av den tiden, sier han til NRK.no.
Mangel på gravplasser
Situasjonen har ført til at det ikke er gravplasser nok for kistebegravelser i Drammen. Alternativet hadde vært å anlegge nye kirkegårder utenfor byen, men det er foreløpig likevel ikke nødvendig.
Årsaken er at stadig flere drammensere velger kremasjon. Mens ca 1/3 av alle som dør blir kremert på landsbasis, ligger Drammen helt på topp nasjonalt med en kremasjonsprosent på mellom 70 og 80.
Det er kirkevege Ivar Nygård glad for, for det betyr at etterlatte kan få plass til sine kjære på kirkegården de naturlig sokner til.
– Dette er mulig fordi en urne ikke trenger å stå så dypt som en kiste, og dermed kan settes ned oppå kisteplasser, sier han.
Skifter ut jord
Kirkeverge Nygård presiserer at kirken ikke legger noe press på etterlatte for å få flere til å velge kremasjon.
– Jeg ser imidlertid ikke bort fra at mangelen på gravsteder gjør at flere enn vanlig blir kremert.
På Åssiden har man nylig utvidet kirkegården. For å få en mer normal nedbrytningstid på det nye gravstedet, er den leirholdige overflatejorden byttet ut med mer sandholdig jord.
– Det skulle vært gjort også på de eksisterende kirkegårdene, men det er naturligvis en praktisk uoverkommelig oppgave, sier graver Ronny Fladaas til NRK.no.