Her brennes gassen som skulle drevet bussene

Til dette anlegget kommer de grønne posene fra Oslos innbyggere for å bli til miljøvennlig biogass. Men mye av gassen går bare opp i røyk. – Skandaløst, mener Bellona.

Fakkelen ved RBA

TEKNISKE PROBLEMER gjør at gass som skulle havnet i kollektivtrafikken i stedet brennes opp i en fakkel ved Oslos biogassanlegg.

Foto: Heidi Fjørtoft Klokk / NRK

Ved det store anlegget i Nes på Romerike lages det biogass og gjødsel av matavfallet. Råstoffet kommer fra de grønne posene som samles inn i Oslo.

– Jeg vet jo at matavfallet går til gode formål som til biogass til bussene, sier Annika Bodemar, og kaster en grønn pose i en stor søppeldunk utenfor bygården på Torshov.

Grønn pose kastes i avfallsbeholder

Annika Bodemar kildesorterer gjerne, men blir skuffet når hun får høre hva det blir av matavfallet.

Foto: Heidi Fjørtoft Klokk / NRK

Men mange vet ikke at mye av gassen aldri kommer fram til bussene. Den blir brent opp i en pipe ved anlegget.

I fjor ble 1,5 millioner kubikkmeter gass brent, ifølge Renovasjons- og gjenvinningsetaten.

Dette er gass nok til å forsyne 30 busser med drivstoff gjennom et helt år, ifølge eksperter NRK har snakket med.

Fakkel for brenning av gass

I denne gedigne pipa blir gassen brent.

Foto: Heidi Fjørtoft Klokk / NRK

Sjefen for anlegget er ikke stolt over dette.

– Absolutt ikke fornøyd, svarer avdelingsdirektør Nils Finn Lumholdt.

– Det er klart at vi ønsker at 100 prosent av matavfallet skal bli til drivstoff. Men vi har hatt oppstartsproblemer som gjør at vi brenner mer av gassen enn vi ønsker, sier han.

Nils Finn Lumholdt
Foto: Heidi Fjørtoft Klokk / NRK

De første månedene i år ble nærmere 40 prosent av biogassen brent opp. Mens tallet for i fjor var 29 prosent. De første årene gikk det aller meste av gassen opp i røyk.

Rådyrt anlegg

Lumholdt viser NRK rundt på biogassanlegget som kostet Oslo kommune svimlende 500 millioner kroner da det sto ferdig for åtte år siden i 2012.

En gigantisk gul «sukkerklype» løfter mange hundre grønne poser og slipper dem ned i en kvern.

Kran løfter grønne poser

Kran løfter grønne poser. Tre uker senere er matavfallet omgjort til gass.

Foto: Dag Aasdalen / NRK

Det er starten på en innviklet prosess der avfallet til slutt ender som væske i to digre råtnetanker. Prosessen fra søppel til gass tar 24 dager.

– Problemet er at vi er et nybrottsanlegg og pionerer innen utvinning av flytende biogass. Teknologien er ny. Markedet er umodent. Den ene av leverandørene er konkurs og det er vanskelig å få hjelp, ramser Lumholdt opp.

Matavfall i biogassanlegg

Grønne poser på vei til å bli gjødsel og biogass.

Foto: Heidi Fjørtoft Klokk / NRK

I fjor røk en kompressor, det elektriske anlegget ble slått ut av uvær, mens i år har den svære gassballongen gått i stykker.

– Skandaløst dårlig

– Miljømessig sett så er dette skandaløst, sier Olaf Brastad som er seniorrådgiver for industri og avfall i miljøstiftelsen Bellona.

Han mener dette kan bringe kildesorteringen i vanry hos folk flest.

Olaf Brastad, Bellona

Bellonas Olaf Brastad mener det ikke burde vært mulig at så mye av gassen blir destruert.

Foto: Heidi Fjørtoft Klokk / NRK

– Det er skadelig for miljøsaken. Det er skadelig for den tilliten Oslos innbyggere skal ha til den løsningen de er pålagt ved sin egen kjøkkenbenk, sier Brastad.

Sjefen ved anlegget sier de nå gjør forbedringer. Blant annet kjøpes det inn dobbelt opp av deler som kan tenkes å ryke.

Bellona mener anlegget burde fungert bedre etter åtte år.

– Dette biogassanlegget skule være et teknologisk spydspiss, hvor man ikke skjelte til kostnadene. Det er et tankekors at det finnes anlegg som knapt brenner gass, som kostet en tredel av prisen og som har tre ganger høyere kapasitet enn Oslos anlegg i Nes, sier Brastad.

– Det finnes anlegg som fungerer mye bedre enn dette, ja, innrømmer avdelingsdirektøren.

– De andre anleggene lærer av våre feil. Vi er i tett dialog med de andre selskapene og forteller om våre utfordringer. Slik at de unngår dem når de bygger sine anlegg, sier han.

Men å kalle det skandaløst vil ikke Lumholdt være med på.

– Det er ikke godt nok, men det er ikke skandaløst, sier Lumholdt.

Romerike Biogassanlegg

Anlegget kostet en halv milliard å bygge, men sliter med å levere gass til bussene.

Foto: Heidi Fjørtoft Klokk / NRK

Kaller det lureri

Osloborger Annika Bodemar blir opprørt når hun får høre at mye av matavfallet hennes ikke blir til miljøvennlig drivstoff.

– Dette synes jeg er lureri, sier hun.

Nå anstrenger vi oss og samler inn matavfall for miljøet, men så blir det ikke til det vi er lovet. Det går ikke an!

Også Fylkesmannen i Oslo og Viken er misfornøyd.

– Fylkesmannen ser alvorlig på at dere fortsatt fakler såpass store mengder og forutsetter at det i 2020 gjøres tiltak for å øke andelen av biogass til drivstoff, skriver de i brev til kommunen.

Fakkel for brenning av gass

Her brenner miljødrivstoffet som skulle drevet bussene framover.

Foto: Kaja Staude Mikalsen / NRK