Henlegger saker etter Gaza-opptøyer

Bare 10 av de nesten 200 som ble pågrepet i sammenheng med Gaza-opptøyene i Oslo i januar risikerer straff.

Tåregass mot demonstranter i Oslo
Foto: Solum, Stian Lysberg / SCANPIX

Den 8 og 10 januar ble flere titalls butikker ramponerte samtidig som at folk ble slått og overfalt på åpen gate i sammenheng med demonstrantenes protester mot Israels krigføring i Gaza.

Likevel vil altså de fleste av urostifterne unngå å havne i retten, skriver Aftenposten.

Bare to er domfelt eller tiltalt, åtte er under etterforskning.

- Uakseptabelt

- Det er helt uakseptabelt at slike ting ikke får følger. Vi er rett og slett alvorlig bekymret, sier Janne Holtet Westbye i Oslo Handelsstands Forening.

Hun opplevde selv de dramatiske opptøyene på kroppen, og reagerer kraftig på at de fleste slipper bøter eller annen straff.

SE VIDEO: Demonstranter avfyrer store mengder fyrverkeri

(Artikkelen fortsetter under videoen.)

Video nsps_upload_2009_1_10_17_19_26_2013.jpg
Denne videoen er dessverre ikke tilgjengelig. Kontakt oss dersom du har spørsmål.

- Må tilpasse straffereaksjonen

Forsker Ragnhild Bjørnebekk ved politihøgskolen, er delvis enig med handelstanden. Hun deler demonstantene i to ulike kategorier, der straffereaksjonen må tilpasses den enkelte:

- Kriminell ungdom er veldig spenningssøkende i forhold til destruktiv spenning. De vil søke seg til den typen situasjoner som gjør det mulig for dem å gjøre ting som de får et kick av, sier Bjørnebekk.

Den andre gruppen er spenningssøkende ungdom, som ikke er kriminelle, men som lar seg rive med i situasjonen:

- De vil ofte erkjenne det de har gjort i etterkant, og kanskje også forstå at det var galt. I de tilfellene kan en bekymringssamtale med videreoppfølging av foreldre og skole, være tilstrekkelig, mener Bjørnebekk.

Mange tidligere dømt

I en rapport til Politidirektoratet fra Oslo-politiet kommer det fram at 103 av de 194 ungdommene som ble innbrangt, er registrert for straffbare forhold, og har enten fått bot eller dom tidligere.

Når det gjelder disse, mener Bjørnebekk at straffesystemet må komme inn:

- Hvis kriminaliteten er så alvorlig at andre strammeformer er nødvendig, så bør de komme inn. Når det er alvorlig hærverk og vold, så bør andre straffesystemet gjelde, mener Bjørnebekk.

15 straffbare forhold blir etterforsket i kjølvannet av demonstrasjonene.