Hopp til innhold

Reddet liv 22. juli – nå slår han alarm om splittelse i vaktstyrken

Sikkerhetsvakter sier de blir mobbet og trakassert, og at lederne ikke tar tak i problemene. I en fersk rapport forteller over 30 ansatte om dårlig arbeidsmiljø.

Espen Naumann er hovedverneombud i Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon (DSS).

ROPER VARSKU: Espen Naumann er hovedverneombud i Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon (DSS).

Foto: Anders Fehn / NRK

ROPER VARSKU: Espen Naumann er hovedverneombud i Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon (DSS).

Foto: Anders Fehn / NRK

«Frykt», «stillhet» og «avmakt».

Dette er ord som brukes i en fersk undersøkelse blant sikkerhetsvaktene i regjeringskvartalet. Deres oppdrag er å passe på Høyesterett og departementene i regjeringskvartalet, selve hjertet i det offentlige Norge.

Sikkerheten her angår Norges politiske toppledelse, og over 4500 statsansatte.

– Flere vakter opplever en fryktkultur. De tør ikke å si fra om ting de har på hjertet, sier Espen Naumann.

Han er hovedverneombud for 700 ansatte i Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon (DSS).

Naumann har i over 20 år jobbet i Sikkerhetstjenesteavdelingen. Han og kollegene var sentrale i redningsarbeidet etter terrorangrepet 22. juli 2011.

TERRORANGREPET: Høyblokken og resten av regjeringskvartalet ble ødelagt av den kraftige bombeeksplosjonen 22. juli 2011. Bildet viser ødeleggelsene sett fra Grubbegata i retning Stortorvet.

TERRORANGREPET: Store ødeleggelser i Høyblokken og resten av regjeringskvartalet, etter den kraftige bombeeksplosjonen 22. juli 2011.

Foto: Berit Roald / NTB Scanpix

TERRORANGREPET: Store ødeleggelser i Høyblokken og resten av regjeringskvartalet, etter den kraftige bombeeksplosjonen 22. juli 2011.

Foto: Berit Roald / NTB Scanpix

Den dagen reddet Naumann livet til en ung kvinne som hadde sommerjobb i Høyblokka. Som eneste person ble han hedret med medaljen for edel dåd for sin innsats i regjeringskvartalet.

Nå har Naumann varslet Kommunal- og moderniseringsdepartementet om arbeidsmiljøet blant sikkerhetsvaktene. Departementet har ansvaret for DSS.

Han er bekymret for funnene i bedriftshelsetjenestens undersøkelse. Der knyttes dagens problemer i vaktstyrken til omorganiseringen etter terrorangrepet.

Intern mistillit

Bedriftshelsetjenestens undersøkelse baserer seg på intervju med 30 ansatte. De jobber i avdelingene Operativ sikringstjeneste og Seksjon for spesialiserte sikringstjenester.

Avdelingene er organisert under Sikkerhetstjenesteavdelingen, der det jobber til sammen 270 personer.

Under gjengis noen av beskrivelsene i undersøkelsen:

I undersøkelsen kommer det frem at vaktene mener arbeidsmiljøet ikke hindrer dem å utføre oppdraget sitt.

Resultatene fra undersøkelsen ble nylig presentert for sikkerhetsvakter på et fysisk og et digitalt allmøte.

Problemer etter 22. juli

NRK er kjent med kommentarene organisasjonspsykolog Joachim Berntsen Skouverøe knyttet til funnene under møtet med ansatte:

– Det har vært stort grad av uenighet rundt kjernespørsmål, som for eksempel: Hva slags vaktstyrke skal sikkerhetsavdelingen være, sa Skouverøe. Han utdypet:

– Når dette har pågått i over ti år, har det satt seg ganske godt i organisasjonen.

NRK har orientert Skouverøe om at vi publiserer utdrag fra hans interne presentasjon.

Vi har spurt Skouverøe om hvor alvorlig han vurderer funnene, og hvor mange ansatte som står bak hver beskrivelse. Vi har også spurt han om å utdype sammenhengen mellom problemene i dag og omorganiseringen etter 22. juli 2011.

– Jeg kan ikke kommentere dette, sier han, og viser til DSS-ledelsen for kommentarer.

Presseansvarlig i DSS, Ketil Nordgård, skriver i en e-post til NRK:

– Vi jobber aktivt med arbeidsmiljøet i Sikkerhetstjenesteavdelingen.

Han opplyser at personene som ble intervjuet av bedriftshelsetjenesten, ble valgt fordi de hadde gitt uttrykk for misnøye.

Les mer av ledelsens svar lenger ned i saken.

– Derfor varslet jeg departementet

– Kjernen er manglende tillit til ledelsen i DSS. De bør ikke ha ansvaret for å undersøke manglende tillit til seg selv. Derfor varslet jeg departementet, sier hovedverneombud Espen Naumann til NRK.

I varselet skriver han:

«Jeg opplever dessverre at det i dag er flere likhetstrekk mellom den organisasjonskulturen vi ble kritisert for i Gjørv-kommisjonens rapport og dagens situasjon, hvor det er min plikt som HVO (hovedverneombud red.anm.) å melde ifra om dette».

Gjørv-kommisjonen ble oppnevnt for å gjennomgå og trekke lærdom fra terrorangrepene i regjeringskvartalet og Utøya.

Naumann bidro til Gjørv-kommisjonens arbeid med å evaluere innsatsen til DSS.

Les Gjørv-kommisjonens rapport her.

MEDALJER FOR EDEL DÅD FOR REDNINGSINNSATS 22. JULI

HEDRET: Kong Harald hilser på Espen Naumann da at han mottok medaljen for edel dåd under et arrangement i Oslo rådhus i 2012. Medaljen var en utmerkelse for Naumann redningsinnsats 22. juli 2011.

Foto: Heiko Junge / NTB

HEDRET: Kong Harald hilser på Espen Naumann da at han mottok medaljen for edel dåd under et arrangement i Oslo rådhus i 2012. Medaljen var en utmerkelse for Naumann redningsinnsats 22. juli 2011.

Foto: Heiko Junge / NTB

Hvilke likheter ser du mellom organisasjonskulturen før 22. juli-angrepet og dagens situasjon?

– I Sikkerhetstjenesteavdelingen har man en splittelse. Medarbeidere tør ikke å komme med det de opplever som sårbarheter og svakheter, fordi de frykter å komme i «utgruppa». Dessuten, når folk med høy operativ kompetanse slutter, så mister man kompetanse som kan være kritisk.

– Går arbeidsmiljøet i vaktstyrken ut over sikkerheten i regjeringskvartalet i dag?

– Det må departementet svare på. Jeg kan ikke vurdere dette som hovedverneombud. Men en kultur hvor medarbeidere ikke tør å si fra om ting, kan føre til en dårlig sikkerhetskultur.

– Er du bekymret?

– Ja.

Departementet vil undersøke

Departementsråd Eivind Dale i Kommunal- og moderniseringsdepartementet skriver i en e-post at de tar varselet på alvor.

– Departementet vil iverksette nødvendige undersøkelser for å finne ut om påstandene i varslet stemmer, skriver Dale. Han skriver også:

– Departementet har ingen indikasjoner på at uroen i Sikkerhetstjenesteavdelingen går ut over sikkerheten.

TIPS OSS: Har du en historie du vil dele? Kontakt NRKs journalister her.

Toppsjefen vil ikke svare

DSS-direktør Erik Hope vil ikke møte NRK til intervju.

Dette er noen av spørsmålene Hope ikke vil svare på:

  • Over 30 ansatte gir en rekke eksempler på at de ikke har det bra på jobb. Hva sier du til det?
  • Hva er din kommentar til at ansatte mangler tillit til ledelsen i DSS?
  • De ansatte kritiserer deg og toppledelsen i DSS. Hvorfor vil du ikke stille til intervju?

Presseansvarlig i DSS, Ketil Nordgård, opplyser at han skal svare på spørsmålene på vegne av direktør Hope og DSS.

– Vi er opptatt av å få gode prosesser med våre ansatte, og ønsker ikke å behandle disse viktige prosessene i media. Derfor velger vi å svare dere skriftlig, skriver han i en e-post.

Erik Hope, direktør i Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon.

Erik Hope, direktør i Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon.

Foto: DSS / Tine Poppe

Erik Hope, direktør i Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon.

Foto: DSS / Tine Poppe

Han svarer slik på spørsmål om den interne uroen går ut over sikkerheten:

– Vår vurdering er at ansatte i den omtalte gruppen har vist god evne til å skille mellom tjenesteutførelse på den ene siden og uroen som følger av negative oppfatninger om arbeidsmiljø på den andre siden. Vi vurderer derfor at denne situasjonen ikke går utover sikkerheten i regjeringskvartalet.

Nordgård skriver videre:

– De hovedtillitsvalgte har siden i høst vært informert om at Naumann er inhabil i denne saken, og at den blir håndtert av vårt vara-hovedverneombud.

Hovedverneombud Naumann avviser blankt at han er inhabil til å varsle om saken.

– Som hovedverneombud er det min rolle og plikt å varsle om kritikkverdige forhold. Spørsmålet om habilitet er et forsøk på avsporing av sakens kjerne, nemlig innholdet i varselet, sier Naumann.

Hei!

Har du tips eller innspill til meg etter å ha lest denne artikkelen? Send meg gjerne en e-post!

Jeg har tidligere skrevet om brudd på arbeidsmiljøloven i Oslo kommune, om søppeldeponiet i Skedsmo og om menneskehandel i Norge

Jeg behandler alle tips konfidensielt.