Helsesjef advarte mot gassproblemene

– Det er jo kjekt å ha rett, men det er først og fremst trist for huseiere som har fått store problemer, sier Helge Bruun, tidligere helsesjef i Skedsmo kommune. Da utbyggingssaken var til behandling i kommunen, var hans råd å si nei.

«Det er allment kjent at bygging på og ved gamle søppelplasser fører til problemer med setninger og dannelsen av eksplosive gassblandinger», leser pensjonisten i sakspapirene fra den gang.

– Ja, jeg advarte mot å bygge hus i nærheten av søppelfyllingen, slår Bruun fast.

Gass på vidvanke

Tretti år senere kan det tyde på at historien er i ferd med å gi helsesjefen rett. I et av husene skal gass fra fyllingen ha trengt inn på badet og tatt fyr på badegulvet.

I en bedrift eksploderte gassen i et tavlerom.

Over 100 boliger skal testes for gass. Et notat fra kommunen forteller at det i flere hus er påvist metan fra fyllingen, men at kommunen mener det er under helsefarlig nivå.

Huseiere klager over at boligene er blitt skakke og frykter de skal bli ubeboelige.

Den daværende lederen av bygningsrådet sier dette om hvorfor de ikke fulgte rådet fra helsesjefen:

– Det var nok et tema, men det fikk ikke gjennomslag. Vi måtte også skaffe folk hus. Den gang var det svært mange år siden sist Skedsmo kommune hadde klargjort et boligområde, sier Roald Hansen. Han var Aps leder av bygningsrådet fram til 1991.

• Les også: Søppelgass tvinger familie til å flytte

Fant en løsning

Hansen mener kommunen, i samråd med eksperter, landet på en teknisk løsning som skulle gjøre det trygt å bygge hus nær deponiet. Blant annet skulle det etableres en vertikal tetningsvegg nede i bakken mellom deponiet og tomtene. Og boliger skulle ikke bygges over søppeldynga.

– Nei, det er jeg helt sikker på. Det var derfor vi lagde byggegrenser, for å forhindre at det skjedde, sier han.

Nå er det likevel usikkerhet om deler av boligfeltet kan ha havnet oppå deponiet, med alle de problemene det kan gi.

Frykter søppel under mange hus

– Vår verste antagelse er at 150 til 200 boliger har havnet oppå deponiet, sier Vidar Hoel, som er talsmann for en rekke boligeiere i Lensmann Klevs vei.

Dette avviser kommunen i et ferskt brev til naboene.

«Grensene for deponiet ble kartlagt gjennom grunnboringer forut for boligutbyggingen på 1990-tallet. Det ble etablert en skjerm i blåleire mot deponiet, og alt avfall på utbyggingsområdet ble fjernet og erstattet av rene masser. Det skal altså ikke være noen forurensede masser på selv byggegrunnen. Kommunen vil nå foreta ytterligere grunnundersøkelser for å stadfeste avgrensningen av deponiet».

Fylkesmannen har pålagt kommunen å finne de nøyaktige grensene for deponiet som ligger skjult nede i bakken. Svarfristen er 1. juni.

• Les også: Deponi-naboer sover dårlig