Modellen viser Oslo fra 30-tallet, med revisjoner fra 1940, og har mer enn hundre biter. Nå ligger bitene strødd på et skittent gulv og gipsflak har flasset av over alt.
– Når man bygger modeller, er det for å bruke det som et slags verktøy. Men når planleggingsfasen er over, så fryses det og blir et historisk dokument. Det er nettopp det dette er, forteller konservator Juliane Derry.
Juliane sin oppgave er å rengjøre modellen som har stått i kjelleren til byarkivet. Men før den kan rengjøres, må hun sørge for at alle de viktigste bitene fortsatt er på plass.
- Les også: Symboler med bismak
- Les også: Edvards liv blir utstilling
Se modellen bli satt sammen:
Saken fortsetter under videoen:
Fryktet det verste
Bitene er tatt opp fra byarkivet, og skal restaureres til en ny arkitektutstilling på Nasjonalmuseet.
– Bitene stod ubeskyttet og usortert opp mot veggen i en veldig mørk kjeller. Jeg tenkte at vi umulig kunne ha alle bitene da vi tok det ut derifra, forteller konservatoren.
Men etter to uker i et av verkstedene på Arkitekthøyskolen i Oslo, kan hun juble.
– Vi trodde en stund at vi manglet en stor bit, men da vi fant nummersystemet på siden av delene, så falt alle brikkene på plass. Bokstavelig talt, forteller hun.
Gipsdelene som utgjør modellen varierer i tykkelse fra 5 til 45 cm, og følger topografien av byens landskap. Bitene veier flere titalls kilo.
Noen deler av byen er laget med utgangspunkt i planer og saneringsforslag som aldri ble realisert. Ett eksempel på det er Stortinget, med trapp ned på fremsiden i steden for på sidene som i dag.
– Glad for at folk får se det
Modellen skal være en del av den nye faste arkitekturutstillingen som åpner i september.
Der får den selskap av blant andre Christian Heinrich Grosch, Henrik Bull, Magnus Poulsson og Snøhetta.
- Les også: Pepperkakehus fra det 20. århundre
- Les også: Prisen på nytt Nasjonalmuseum er klar
– Jeg er veldig glad for at den er tatt opp slik at folk kan få se den. Det er kjempegøy å se delene av byen som har blitt slik de var planlagt for mange år siden, og ikke minst de delene som ikke har blitt det.
Et eksempel på sistnevnte, er Grünerløkka: Der hadde Hals planlagt sanering av området, og i hans modell er alle de gamle bygårdene byttet ut med høye blokker og et stilrent parkområde i midten:
Saken fortsetter under bildet:
Populær på skolen
Det eneste stedet stort nok til å huse modellen var Arkitekthøyskolen. Og modellen til Hals er svært populær blant elevene. Bare mens NRK var innom, var det mange studenter som tok turen for å kikke.
– Det er utrolig fascinerende, forteller masterstudent Kari Hvattum.
Hun syns det er gøy å kunne peke på hvor man bor, og ikke minst å få lov til å se om ikke hun finner plassen til en av de mange småhusene som ikke ennå har fått plass på modellen.
– Det å pusle slik får deg nesten til å føle deg som et barn, og ikke minst som om man driver og løser et stort puslespill, sier Hvattum.
- Les også: Min største utstilling noensinne
- Les også: Skal skrive om egen kreftdiagnose
Vil få nytt liv
Hun er ikke den eneste som ser på det hele som et puslespill, konservatoren skal fremover restaurere hver eneste firkant nøye – og prøve å pusle sammen de siste småbitene.
– Jeg får ha de ved siden av meg mens jeg rengjør hver eneste del, for å se om jeg finner ut hvor de passer. Hun er ikke er lei seg for at det er et arbeid som tar over et halvt år.
Hun skal ikke male bitene på nytt, men tror rengjøringen vil gi modellen en ny gnist.
– Man kjenner se igjen, for byen vår har vært sånn her lenge. Jeg syns dette er veldig gøy, og det tror jeg at folk kommer til å synes også, avslutter hun.