Grensependlerne føler seg glemt: – Vi er ikke kriminelle

– Jeg har en tøff jobb, lang reisevei og et to år gammelt barn hjemme. Så kommer grensepasseringene i tillegg. Det er veldig krevende, sier Maral Dabirian.

Hun er på vei hjem til Sarpsborg fra jobben som leder av en tannklinikk i Strömstad. På norsk side av den gamle Svinesundsbroa svinger hun inn til den daglige politikontrollen.

Der viser hun frem brevet som viser at hun jobber i Sverige. Så utskriften fra Folkeregisteret som viser at hun bor i Norge. Deretter beviset på at det er mindre enn en uke siden hun avla negativ koronatest. Så viser hun passet.

– Har du innreiseskjemaet også? spør politimannen.

Dabirian fisker frem mobiltelefonen og viser kvitteringen hun fikk da hun fylte ut det elektroniske skjemaet.

Skjemaet der hun nok en gang har fylt ut «feil».

Må krysse feil

Det siste drøye året har mer enn 6000 personer kommet inn til Norge med koronasmitte i kroppen. Derfor intensiverte Norge jakten på importsmitte etter nyttår.

Da måtte alle som passerer grensa registrere seg elektronisk før de reiste. Dabirian må frem med bankID-brikka hver eneste arbeidsdag. Men selv om skjemaet er omfattende, virker det som om det ikke er noe alternativ for folk som bor i Norge, men pendler til jobb i Sverige.

Dermed må Dabirian og alle andre som pendler ut av landet til å krysse på noe helt annet for i det hele tatt å få levert skjemaet. For eksempel at de bor i Sverige eller Finland.

Kanskje er det en liten detalj som hun og andre lokalavisa Halden Arbeiderblad har snakket med reagerer på. Myndighetene mener skjemaet fungerer.

Men for flere av grensependlerne er skjemaet blitt en illustrasjon på at de er blitt glemt når reglene er utformet.

Summen av hyppige tester, elektronisk registrering, politikontroll, telefonoppringninger fra norske myndigheter og pålegg om konstant fritidskarantene føles massivt.

– Jeg synes hele opplegget med grenseregler er litt lite gjennomtenkt. Hvor mye effekt har tiltakene når man ser opp mot ressursbruken, tiden det tar og pendlernes arbeidsmiljø? spør hun.

Ble smittet i Norge

Tall NRK har innhentet fra MSIS viser at minst 327 personer har kommet til Norge med smitte fra Sverige de siste 14 månedene. Det plasserer Sverige langt bak Polen (1594), Østerrike (733) og Spania (448) som landene det er kommet mest smittede fra.

I den svenske grensekommunen Dabirian jobber, har det vært langt mindre smitte enn der hun bor i Sarpsborg. Derfor var det kanskje ingen overraskelse at da hun selv ble smittet, skjedde det i Norge.

– Strömstad har hatt lite smitte de siste ukene, mens Sarpsborg har holdt på å eksplodere i smitte. Så er det fortsatt jeg som er risikoen for Sarpsborg? spør hun.

Nav ber folk søke i Sverige

1240 personer bosatt i Norge jobbet i Sverige i 2017. Da hadde tallet økt kraftig de siste årene. Mer enn 200 av de 30.000 innbyggerne i grensebyen Halden pendlet til jobb i Sverige samme år, viser en gjennomgang fra SSB.

I grensebyen er arbeidsmarkedene så tett vevd sammen at Nav like gjerne ber arbeidsledige om å søke jobb i Strömstad som i de norske nabokommunene. Kommunene nær grensa har også egne skatteregler for folk som jobber på andre siden av grensa.

– Vi er litt skuffet over at regjeringen ikke har gjort det enklere for nordmennene som jobber i Sverige, sier Halden-ordfører Anne-Kari Holm (Sp).

Hun sier det er lite de som kommune kan gjøre, men at de tar opp problemstillingen med helsemyndighetene «hver eneste uke». Så langt har ingenting skjedd. I mellomtiden har kommunen bestemt at de i alle fall skal betale for den ukentlige testen til deres grensependlere.

– Regjeringen har klart å ordne opp for svensker som jobber i Norge. De burde få til en ordning også med nordmenn som jobber i Sverige også, sier Holm.

Statssekretær Saliba Andreas Korkunc i Helse- og omsorgsdepartementet sier det er importsmitten som er grunnen til at tiltakene er som de er.

– Vi har forståelse for at regelverket kan oppleves strengt for de det berører. Departementet vurderer løpende regelverket for å sikre at dette til enhver tid er forholdsmessig og nødvendig, skriver Kokunc.

Regjeringen planlegger en gradvis justering av tiltakene på grensen.

– Det ligger an til at situasjonen for de norske grensependlerne vil kunne bli enklere i tiden som kommer uten at dette kan konkretiseres nærmere nå, skriver han.

– Ikke kriminelle

I starten av pandemien måtte Dabirian utsette en legetime. Siden hun jobber i Sverige, var hun i karantene med en gang hun kom til Norge. Siden har hun forblitt i fritidskarantene, og hun har fortsatt ikke vært hos legen.

Den samme karantenen gjør at hun verken kan hente eller levere i barnehagen.

Belastningen ved grensepasseringene kommer på toppen av en allerede lang arbeidsvei. Derfor føler hun at verken tiden eller kreftene strekker til.

– Vi er ikke kriminelle. Vi er vanlige mennesker som kjemper daglig for å jobbe og holde livet i gang, sier hun.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har ansvar for innreiseskjemaet. De sier pendlerne må oppgi at de har Norge som bostedsland, men Sverige som avreiseland. De oplyser at gruppen må i karantene på fritiden, og at de skal krysse av for at karantenen gjennomføres i egen bolig. De mener skjemaet tar hensyn til pendlerne som bor i Norge.