Hopp til innhold

Frykter svenskekrise i helsevesenet: – Vil få katastrofale følger

Stengte sykehjem, legemangel og pleietrengende som ikke vil få forsvarlig helsehjelp. Det mener grensekommuner blir konsekvensen om regjeringen stenger ute svenske helsearbeidere.

Koronatesting på grensen

Koronatesting ved grensene tærer allerede på kapasiteten til helsepersonell i flere grensekommuner. Kommunene mener det vil være kritisk om de også må klare seg uten svenske helsearbeidere.

Foto: Torstein Bøe / NTB

– Det vil få katastrofale følger for oss, sier ordfører Theodor Bye (Sp) i Marker kommune.

I årevis har svensk helsepersonell pendlet over grensa for å jobbe i den lille grensekommunen. Nå kan svenskene bli stengt ute.

Theodor Bye, ordfører i Marker kommune.

Marker-ordfører Theodor Bye tror de blir nødt til å stenge avdelinger ved bo- og servicesenteret uten svenske ansatte.

Foto: privat

Regjeringen har spurt over 200 kommuner hva som blir konsekvensene dersom svensk og finsk helsepersonell enten stenges ute eller settes ti dager i karantene før de kan jobbe.

I dag var fristen for å svare. NRK har sett hva grensekommunene i Viken og Innlandet skriver:

  • Sykehjem kan bli nødt til å stenge.
  • Mangel på fastleger og leger i legevakter.
  • Stor fare for at kommunen ikke kan gi et forsvarlig helsetilbud.
  • En kommune sier de vil måtte trekke helsearbeidere bort fra grensa der de nå jobber med testing.
  • En annen kommune mener de vil være dårligere rustet til å ta hånd om lokale smitteutbrudd uten svensk personell.

Vurderer å stenge sykehjemmet

Østfold-kommunene Marker og Aremark har begge 25 prosent svenske ansatte i helse- og omsorgssektoren. De vil få store problemer uten svenskene.

– Det betyr at vi faktisk er helt nødt til å stenge sykehjemmet hvis det skjer før grensependlerne er vaksinert, sier ordfører Håkon Tolsby (Sp) i Aremark.

Han mener det knapt finnes andre som kan gjøre jobben.

Aremark har i likhet med flere grensekommuner allerede avgitt helsepersonell til koronatesting ved grenseovergangene. Det har tæret på det lille som var av ekstrakapasitet.

Derfor ber Tolsby i stedet om at svensk helsepersonell rykker frem i vaksineringskøen.

Svenske leger redder vinterdestinasjon

Et stort smitteutbrudd i Halden har satt 2000 av byens 30.000 innbyggere i karantene. Det rammer også helsearbeiderne.

På ett enkelt sykehjem er nå 16 ansatte i karantene.

Siden 10 prosent av kommunens helsearbeidere bor i Sverige, vil det være kritisk om også disse forsvinner, skriver kommunen. Halden mener dessuten at 10 dagers karantene før helsearbeiderne kan jobbe vil ha den samme negative effekten som at de stenges helt ute.

Både Halden og to andre store grensekommuner, Åsnes og Eidskog, påpeker dessuten at erfaringene fra det siste året ikke tyder på at svenske helsearbeidere bidrar til mer smitte enn sine norske kolleger.

Ordfører i Trysil kommune, Erik Sletten.

Ordfører Erik Sletten mener grensependlerne i Trysil ikke utgjør noen smitterisiko.

Foto: privat

Også i Trysil er 10 prosent av de ansatte i helse- og omsorgssektoren bosatt i Sverige. Norges største vinterdestinasjon trenger disse for å ta vare på både innbyggere og turistene.

– Fram mot en mulig vinterferietrafikk har vi store behov for helsepersonell. Nå er vi selvsagt i en litt annen situasjon på grunn av pandemien. Samtidig har pandemien krevd mye av helsepersonellet vårt, understreker ordfører Erik Sletten (Sp).

– Vil vurdere innspillene

Til nå har helsepersonell hatt lov til å passere grensene selv om andre arbeidstakere stenges ute. Men regjeringen er under press for å begrense importsmitten.

Fortsatt har ikke regjeringen avgjort hva de skal gjøre.

– Departementene vil nå vurdere innspillene som er kommet, og regjeringen vil håndtere det videre før eventuelle beslutninger tas, sier statssekretær Saliba Andreas Korkunc i helsedepartementet.

Lars Jacob Hiim

Regjeringen ønsker ikke flere utbrudd av de muterte virusvariantene i Norge. Derfor ser de på løsninger for å forhindre dette, sier statssekretær Lars Jacob Hiim i Justis- og beredskapsdepartementet.

Foto: Emily Louisa Millan Eide / NRK

Lars Jacob Hiim i Justis- og beredskapsdepartementet sier de er avhengig av et kunnskapsgrunnlag.

– Når kommunene i dag kommer med sine innspill vil nettopp det gi oss et bedre grunnlag for å vurdere og eventuelt gjennomføre målrettede tiltak, sier Hiim.