God vannkvalitet, mye næring, stor gytebestand og gode oppvekstforhold.
Laksebestanden i Enningdalselva, som ligger syd i Halden langs grensen til Sverige, har det bra, ifølge en ny rapport fra Naturhistorisk museum.
Så gode er forholdene at laksen vokser seg stor nok til å forlate elva som smolt langt tidligere enn i mange andre lakseelver, sier forsker Svein Jakob Saltveit.
- Laksen vokser godt, og den vokser fort, slik at den står veldig kort tid i elva - bare to år, før den da går ut som smolt. Du får liten dødelighet i forhold til andre elver, hvor for eksempel laksen står fire-fem år før den smoltifiserer, sier Saltveit til NRK.no.
Les også:
Langt over forvaltningsmålet
Saltveit sier at gytebestanden i Enningdalselva ligger langt over forvaltningsmålet på tre individer per kvadratmeter. Det eneste problemet laksen har er at det er få steder hvor den kan gyte, siden det er mange andre fiskearter i elva. Noen konkurrerer om plassen, mens andre, som gjedde og abbor, spiser lakseungene.
-Hvis du ikke hadde hatt så mange fiskearter, så ville jo laksen også kunne utnytte et større område av Enningdalselva enn det den gjør i dag, sier Svein Jakob Saltveit.
Men på de begrensede stedene i elva hvor laksen holder til, har den det veldig godt, og Saltveit sier at beskatningen av bestanden er bærekraftig.
- Jeg tror ikke at det fiskes for mye. Fiskesesongen er jo relativt og det er klart at det kommer en god del fisk etter at fisket er avsluttet i elven, som kan gyte, sier han.
Les også:
Populær lakseelv
Enningdalselva, også kalt Berbyelva, ligger helt sør i Østfold i Halden kommune.
Den renner gjennom Enningdalen, mellom Bullaren i Sverige og Iddefjorden og er nærmere 13 km lang.
Enningdalselva er kjent som en god lakseelv, med rekordlaks på 17,7 kg og gjennomsnittsvekt på 4,5 kg, skriver Wikipedia.
Vassdraget ble tidligere nyttet til tømmerfløting, møller, kverner, sagbruk, ålefiske og perlefiske.
Rester av gamle demninger og fløtningsinnretninger kan sees flere steder i sidevassdragene.