Hopp til innhold

Gjerdrum-ordfører: – Nå skulle vi selvfølgelig ha ønsket at vi gjorde noe med bekken

Ordføreren i Gjerdrum syns det er synd at kommunen ikke sikret bekken som utløste leirskredet bedre. Nå etterlyser han klarere regler for hvem som har ansvaret for å sikre utrygge områder.

Anders Østensen

Gjerdrum-ordfører Anders Østensen mener ansvarsforholdene er uklare når det gjelder sikring av dårlige grunnforhold.

Foto: Torstein Bøe / NTB

Anders Østensen har opplevd den tøffeste tiden i sin ordførergjerning siden leirskredet i romjulen.

Onsdag fulgte han pressekonferansen da Gjerdrum-utvalget la frem sin rapport etter katastrofen som krevde ti menneskeliv.

Ekspertutvalget var tydelige på at bekkeerosjon var hovedårsak til skredet.

Sammen med en veldig våt høst førte den lille bekken til at den allerede dårlige stabiliteten i skråningen ble forverret. Resultatet ble et massivt kvikkleireskred i et boligområde.

Men den «uvanlig kraftige» erosjonen i bekken kan ikke kun forklares med naturlige forhold, skriver utvalget.

NRK forklarer

Hva er erosjon, og hvorfor kan det være farlig i kvikkleireområder?

Hva er erosjon, og hvorfor kan det være farlig i kvikkleireområder?

Hva er erosjon?

Alle steder der elver renner på løsmasser, som grus, leire og sand, kan det skje erosjon.

Hvor mye vannet graver, kommer an på hvor fort vannet renner, og hvilken type løsmasse det renner gjennom. 

Hva er erosjon, og hvorfor kan det være farlig i kvikkleireområder?

Hva er kvikkleire?

Kvikkleire er en type leire som kan bli veldig bløt når den røres på. Det kan være naturlige årsaker til at leira røres på, sånn som erosjon eller bygging.

 

Mye nedbør over lang tid kan være en medvirkende årsåk. 

Hva er erosjon, og hvorfor kan det være farlig i kvikkleireområder?

Hvorfor kan erosjon være farlig i kvikkleireområder?

Bekker og elver som renner i kvikkleireområder kan erodere, eller grave. Da drar de med seg masser.

 

Det kan føre til at stabiliteten i leireskråningene blir dårligere, og føre til små utglidninger eller mindre skred. Hvis de skredene nærmer seg kvikkleire, kan det utvikle seg til store skred. Kvikkleire er en forutsetning for at leirskred skal bli store.

 

Derfor kan erosjon i kvikkleireområder være farlig. 

Uklare ansvarsforhold

Da det kom inn bekymringsmeldinger ba kommunen om hjelp fra geotekniske miljøer som skulle se på mulige tiltak.

I en rapport fra oktober 2019 skrev Norcosult på oppdrag for kommunen at området Tistilbekken mellom kulverten og dammen måtte undersøkes nærmere. I kommunens hovedplan for vann, avløp og vannmiljø, skrev kommunen at tiltakene skulle gjennomføres i 2022/2023.

Til det skriver utvalget at «kunnskapen om erosjon og fare for skred burde ført til erosjonssikringstiltak i nedre del av Tistilbekken der skredet startet, noe som ville redusert risikoen for et kvikkleireskred.»

– Nå skulle vi selvfølgelig ha ønsket at vi gjorde noe med bekken. Det er uklare ansvarsforhold, sier Østensen i dag.

Ordføreren peker blant annet på at kommunen ikke er grunneier for området.

– Det er ikke klart definert at kommunen skal gå inn og utbedre bekker som kan utgjøre skade overalt, men hadde vi visst det vi vet nå, så hadde vi selvfølgelig gått inn med tiltak tidligere og finansiert dem selv.

Ifølge Østensen er det uklart om ansvaret for å sikre grunnforholdene faller på grunneierne eller kommunen.

– Vi håper at del to av utvalgets arbeid skal føre til nasjonale endringer som tydeliggjør ansvaret på disse områdene, sier ordføreren.

Bratt terreng

Gustav Grimstad, professor i geoteknikk, NTNU

Professor Gustav Grimstad var ikke overrasket over konklusjonen til Gjerdrum-utvalget.

– Ting man har glemt å se på. Det er ofte der man finner årsaken til et kvikkleireskred, sa Gustav Grimstad til NRK i mai.

Professoren i geoteknikk ved NTNU har i mange år jobbet med kvikkleireproblematikk.

I mai uttalte Grimstad at sikring av et naturområde et steinkast unna boligfeltet Nystulia kunne ha hindret tragedien på Gjerdrum. I dag ga utvalget ham langt på vei rett.

Ifølge professoren hadde området der skredet gikk store utfordringer. Det var høydeforskjeller på opp mot 30 meter i terrenget.

– Det skal lite til for å rase i så bratt terreng. Det er 33 prosent helning på et punkt, sa Grimstad da NRK møtte ham tidligere i år.

Han er ikke overrasket over konklusjonen i rapporten som kom i dag.

– Det var jo en naturlig plass å begynne å se etter årsaken. Akkurat ved Holmen er det jo en ganske stor høydeforskjell og ganske bratt terreng ned mot bekken og en plass det kan være kritisk med tanke på stabilitet, sier Grimstad til NRK i dag.

Også han peker på uklare ansvarsforhold.

– Det er jo forskjellige aktører her, og så er det jo også hvor langt utenfor det tiltaket man gjør, man kanskje har sett. Da man bygde ut har man fokusert ganske mye vestover, og ikke fokusert så mye sydover, sier Grimstad.

– Er det andre regler i dag for å fange opp slike risikoområder?

– Ja, egentlig er det det. Det som heter teknisk forskrift peker på veilederen til NVE. Hvis man hadde brukt veilederen til NVE, så hadde det vel fort blitt sånn at man hadde pekt på dette området som noe man måtte se på sikkerheten av ved å gjøre utbyggingen. Med dagens veileder fra NVE så, uten å konkludere, kunne dette vært fanget opp.

NGI: Viktig å ha kontroll på vannet

Sjefen ved Norges Geotekniske Institutt sier han er glad for at skredårsaken er grundig kartlagt.

– Rapporten er først og fremst viktig for de pårørende og for innbyggerne i Gjerdrum, men også for oss som jobber med geoteknikk og geofaglige vurderinger, sier Lars Andresen, administrerende direktør.

Rapporten viser tydelig hvor viktig det er å sikre bekker og elver for å hindre erosjon i områder med kvikkleire, mener instituttet.

– Vi vet at klimaet er i endring og at det å ha kontroll på vannet vil være enda mer sentralt i årene som kommer, sier Andresen.

Han sier vannerosjonen endrer terrenget.

– Derfor må det på plass effektive metoder og en klar ansvarsfordeling for å overvåke erosjon og vurdere endringer i risiko over tid, sier Andresen.