Gjennombruddet kom da måneforskerne tilsatte urin

Forskere ved Høgskolen i Østfold er i ferd med å knekke koden for å lage en base på månen. Den hemmelige ingrediensen er astronautenes urin.

Førsteamanuensis Shima Pilehvar ved Høgskolen i Østfold.

Det var litt flaut for førsteamanuensis Shima Pilehvar ved Høgskolen i Østfold å ta med seg en bøtte med tiss på jobben. Men det ga resultater!

Foto: Christian Nicolai Bjørke/NRK

Den europeiske romfartsorganisasjonen ESA planlegger å bygge en base på månen. Til byggingen trengs betong.

Men vanlig betong fungerer ikke. Litt fordi det er vakuum og ekstreme temperatursvingninger på månen. Men også fordi tilgangen på vann er svært begrenset.

Aller helst skal betongen lages av materialer som allerede er på månen.

Landsby på Månen

I 2016 lanserte ESA planene for en «månelandsby». Den bør bygges uten at alle ingrediensene må fraktes fra jorda.

Foto: Illustrasjon: ESA/FOSTER + PARTNERS / NTB Tema

Derfor har førsteamanuensis Shima Pilehvar og kollegene hennes ved Høgskolen i Østfold mikset hundrevis av betongblandinger det siste året.

Nå har de funnet en formel som ser ut til å fungere. Og den hemmelige ingrediensen gjør forskerne fnisete.

– Jeg tenkte: Etter å ha studert så mye, så må jeg samle på dette…! sier Shima Pilehvar og bryter ut i latter.

Fryktet selskap på laboratoriet

«Dette» er hennes egen urin, og førsteamanuensisen ser i høyeste grad det komiske i at nettopp urinen skulle vise seg å være nøkkelingrediensen i det forskningsmessige gjennombruddet.

– Jeg tok med en bøtte hjem og tenkte «hvordan kan jeg samle dette?» Da jeg kom til laboratoriet, passet jeg på at ingen andre var her mens jeg jobbet. Jeg var redd noen skulle komme inn og spørre «hva er dette?» sier Pilehvar.

Anna-Lena Kjøniksen og Shima Pilehvar ved Høgskolen i Østfold har laget månebetong.

Anna-Lena Kjøniksen og Shima Pilehvar ved Høgskolen i Østfold har funnet en formel som kan gjøre det mulig å lage betong på månen.

Foto: Martin Tangen Schmidt / NRK

I tillegg til at urin er en væske, inneholder det også stoffet urea. Stoffet gjør at blandingen blir mer flytende enn om det bare hadde vært vann, forklarer Anna-Lena Kjøniksen, professor i materialteknologi.

– Urea er det vi kaller en hydrogenbindingsbryter, det vil si den bryter opp masse interaksjoner mellom vannet og andre ting. Det var veldig morsomt når en hypotese som dette virker, sier hun.

Får skryt av ESA

På laboratoriet har de altså testet både med ordinær urin og urea i pulverform. I dag er det pulveret som brukes når Shima Pilehvar lager blandingen.

Etter noen minutter har hun laget grå masse med en viss struktur. Denne månebetongen presses til en lang «pølse» inne på laboratoriet.

Tanken er at spesiallagde 3D-printere skal lage dette stoffet og til slutt «printe» ut bygninger på månen.

Anna-Lena Kjøniksen og Shima Pilehvar ved Høgskolen i Østfold har laget månebetong.

En «jordisk kopi» av månestøv blandes med blant annet vann og urea for å lage betong som kan fungere på månen.

Foto: Martin Tangen Schmidt / NRK

I tiden fremover skal de forske videre. Blant annet må de finne ut om astronautens urin kan brukes uten å bli renset. De skal også ta med seg betongen til Nederland for diverse tester i full skala.

Ifølge Kjøniksen også ESA godt fornøyd med det de har fått til så langt.

– Vi valgte å ta utgangspunkt i de materialene man har tilgjengelige på månen. De fleste synes det er gøy at vi har gjort noe annerledes, og at det ser ut til å fungere, sier hun.