Hopp til innhold

Gir ikke opp sneglekampen

DRAMMEN (NRK): I fjor hadde innbyggerne tidenes dugnad for å ta knekken på brunsneglene. I år har sneglene kommet mannsterke tilbake.

Brunskogsnegle

SÅ LOVENDE UT: Etter at den giftige blandingen var lagt ut på Konnerud i fjor, var det mange beboere som meldte om brunsnegler som spiste og ble syke.

Foto: Mai-Therese Halle

Da 1500 personer stilte med bøtter og trillebårer for å legge ut snegleåte i fjor, var det stor optimisme om å bli kvitt brunsneglene. Effekten kom raskt, og mange snegler ble observert syke og døde. Likevel gikk det ikke helt som forventet.

Denne sommeren har det dukket opp mange snegler. På en Facebookgruppe for brunsneglebekjemperne på Konnerud skriver en beboer: «Klipper godt over 50 snegler hver kveld. Vi la godt ut med åte i fjor, ser ikke ut til å ha hatt noe særlig virkning.»

– Det dukket opp mange sneglemeldinger på vårparten. Vi hadde håpet at det skulle gå enda bedre, sier Brede Holst.

Brede Holst

Brede Holst hadde håpet på litt bedre resultater.

Foto: Rubina Butt / NRK

Han har gått i bresjen for å bekjempe brunsneglene og følger resultatet av aksjonen nøye. For selv om det meldes om mange snegler i år, er det steder med langt færre snegler etter fjorårets dugnad.

– Hjelper sneglene til å bekjempe seg selv

– Vi klarte å ta livet av mange, så grunnen til at det er mange snegler i år, kan være at sneglebestanden øker over hele landet. Hvis vi tok livet av 80-90% av sneglene i fjor, hadde mange rukket å legge egg, sier Holst.

I år har de hatt en oppfølgingsaksjon hvor ny åte ble lagt ut. Blandingen består av mask etter ølproduksjon og nematoder. Døde, infiserte snegler spises av andre snegler som dermed får i seg nematoder.

– Sånn vi ser det, er dette den metoden som virker best. Man hjelper sneglene med å bekjempe seg selv, sier han.

Konnerudmetoden prøvd ut flere steder

Flere steder i landet har Konnerudmetoden blitt prøvd ut. Blant annet holdt hageselskapet i Hole og Ringerike dugnad tidligere i juni. Resultatene så langt er ikke veldig oppløftende, ifølge Dag Imsgard i Hageselskapet.

– Jeg fant bare to snegler som spiste av åten. Jeg vil påstå at været var ugunstig og at åten tørket inn og ble for hard, sier han.

Dag Imsgard

Dag Imsgard i Hageselskapet i Hole og Ringerike har fortsatt tro på Konnerudmetoden.

Foto: Anette Skafjeld / NRK

På dugnaden stilte 25 biler med tilhengere og kjørte ut den giftige blandingen.

– Vi mente vi skulle klare å redusere sneglebestanden med 2/3. Nå må vi se om vi gjentar aksjonen neste år, men jeg har fortsatt tro på Konnerudmetoden, sier Imsgard.

– Virker best på våren og høsten

Bjørn Arild Hatteland er forsker på NIBIO, Norsk institutt for bioøkonomi. Han har tro på Konnerudmetoden, men anbefaler at aksjonen gjennomføres på våren eller høsten.

– Den virker best mot små snegler. Dessuten bør den gjentas hvert år fordi nematodene ikke overlever vinteren, sier Hatteland.

– Jeg gir ikke opp før vi har fått et godt svar på om dette virker, men det er ikke så gøy hvis det stadig blir masse snegler, sier Brede Holst på Konnerud.

Flere nyheter fra NRK Buskerud