Gir 30.000 liter nytt blod

Norske sykehus trenger mer blod. For første gang på flere år er det flere som vil dele av den livsviktige væsken.

Torfinn Andersen, Blodgiver

Torfinn Andersen ble huket inn til blodgiving på en stand. Så langt i år har 19 000 person blitt blodgivere, takket være Røde Kors.

Foto: Einar Yohsuke Kosaka / NRK

Tilbakelent i en sykehusstol sitter Torfinn Andersen. Han er ikledd oransje verneklær, og i høyre armen har han et hull. Gjennom en tynn slange renner blod ut, og inn i en pose.

Andersen er en av av mange som oppsøker blodbanken for første gang i år. Så langt i år har 19 000 personer meldt seg som blodgivere gjennom siden GiBlod.no.

(Artikkelen fortsetter under videoen)

Video Mere blod i Østfold

Dobbelt så mange

– Nei, det gjør ikke vondt. Egentlig er det ganske behagelig å sitte her og slappe av.

Selv om det er midt på dagen, sitter Andersen godt tilbakelent. I stedet for å være på jobb har han tatt turen innom blodbanken ved Sykehuset Østfold i Fredrikstad.

Les også:

Bare ved Sykehuset Østfold har de fått 1600 nye blodgivere. Det er dobbelt så mange som på samme tid i fjor.

Blodbeholder

Sikkerheten er tatt godt hånd om. Når man gir blod blir det testet for en rekke sykdommer.

Foto: Einar Yohsuke Kosaka / NRK

– Jeg hadde tenkt på å gi blod lenge, og en dag så jeg en stand nede i byen. Da måtte jeg bare slå til.

Mange hører også om blodgiving gjennom venner og kjente. I løpet av året kan så mange som 30 000 ha blitt tappet for blod for første gang. Det er godt over de 11 000 som vanligvis melder seg i løpet av et år.

– Enklere enn på 80-tallet

Blodtappemaskin

Avansert teknisk utstyr gjør tappingen enklere.

Foto: Einar Yohsuke Kosaka / NRK

Ved siden av Andersen sitter Terje Syversen. Han er overbioingeniør, og har nettopp renset armen til Andersen med sprit.

Syversen titter ned på en vekt som står under bordet. I den ligger posen som samler opp blodet. På et stort display kan man se hvor mye blod som er tappet, og hvor fort det renner. Blodposen ligger i en krybbe som vugger taktfast.

– Det meste er enklere nå enn det var da jeg begynte. På begynnelsen av 80-talllet måtte vi stå å se på slangen for å se om det rant nok blod, sier Syversen.

Plutselig piper vekta. Syversen justerer litt på kanylen, og forklarer ivrig:

– Noen ganger suger blodåren seg litt fast. Da må vi vri litt på det for at blodet skal renne igjen.

Noen øyeblikk fortsetter blodet å strømme, og vekta vugger fornøyd fra side til side.

Terje Syversen, overbioingeniør

Terje Syversen, overbioingeniør ved Sykehuset Østfold, er glad for at så mange melder seg til blodgiving.

Foto: Einar Yohsuke Kosaka / NRK

Flinkere kirurger bruker mindre blod

– Her i Østfold er vi godt fornøyde med våre blodgivere. Vi har flere enn vi trenger, og derfor kan vi også hjelpe Oslo sånn at de får nok blod.

Norske blodgivere gir i snitt blod to og en halv gang i året. Det er høyere enn i andre europeiske land, og flere blodgivere gjør at hver enkelt kan tappes mindre.

– Vi ønsker alltid å få flere blodgivere. Når vi får flere blodgivere slipper vi å tyne ut de siste dråpene fra dem vi har.

Blodposer

En blodpose inneholder 450 milliliter blod, og gir et livsviktig tilskudd til mange pasienter.

Foto: Einar Yohsuke Kosaka / NRK

I gjennomsnitt gir en blodgiver litt over en liter blod. Dermed vil de 30 000 nye blodgiverne donere rundt 30 kubikkmeter blod i året.

– Blodet går til andre pasienter. Tidligere gikk det mye til kirurgiske inngrep, men dit går det mindre nå. Nye teknikker og ny teknologi gjør at det trengs mindre blod til store operasjoner.

I sykehusstolen er Andersen ferdig. Han får en bomullsdott over såret i armen, og beskjed om å ta det litt rolig resten av dagen.

Han sitter noen minutter ekstra inne i varmen, før han forsvinner ut i vinterkulden.