Hopp til innhold

Genbank sikrer vikinghøna

Vikingetiden lever fortsatt i ei jærhøne på Hvam i Nes. Rasen var for noen år siden i ferd med å forsvinne for godt, men i genbanken for fjørfe har de sikret bestanden.

Hun har trippet rundt på to ben på norske gårdstun i tusen år, men for noen år siden var hun i ferd med å forsvinne for godt.

Hør reportasjen her:

Jærhøns på Hvam

Men i genbanken for fjørfe på Hvam videregående skole på Nes tyder produksjonen på at høna er her for å bli.

Strenge forhåndsregler

Avdelingsleder Torbjørn Tangen har strenge besøksregler. Skoene må av, og forhåndsreglene har sine grunner.

- Det er viktig på grunn av smitte. Vi har jo hatt fugleinfluensa, salmonella- sånne type ting, og det vil vi ikke ha noe av.

Ferske egg hver dag

- Vi får inn rundt 2000 egg om dagen. De går ut til konsumenter, Prior og mye privatsalg. Det er også en masse folk som kommer innom, vi selger flere tonn om året som går ut privat.

- Her får de helt ferske egg. Det kommer folk helt fra Oslo og hit for å kjøpe egg.

Og det er jo ikke helt ordinære egg de får.

- Dette er jo historiske hønseegg. Det er det eneste stedet i Vest-Europa hvor man har en slik type genbank med sånne type høner, forteller Tangen.

Kammen reiser seg til kamp

3000 høner og 500 haner kakler og galer i kor inne i hønsehuset. I hvert bur bor en hane med sitt lille harem på fire til seks høner.

Hanene står og girer hverandre opp i det støyende huset. Og som respons reiser kammene på de stolte hanene seg opp til værs. Kammen er et symbol på den største og fineste hanen.

Fra vikingtiden

12 ulike raser blir tatt vare på i genbanken, og den aller gjeveste av dem er jærhøna. Den har levd i Norge siden vikingtiden.

- Jærhøna er en veldig liten høne å se på. Den er brun-, og gråspraglete i farge og er veldig flink til å finne mat selv. Og den legger store, fine egg. Den har veldig høy befruktningsprosent, og er veldig livlig. Litt flaksete, men ei veldig trivelig og koselig høne.

Jærhøna var ifølge Tangen i komersiell bruk fram til 70-tallet. Etter det ble den museumshøne, også har den vært holdt i hevd og spredd rundt i det ganske land.

- Så tilogmed sognepresten i Kautokeino har kjøpt jærhøns her, sier han.

- Man vet vel egentlig ikke helt sikkert hvor den kommer fra, men historisk sett tror man den stammer fra vikingetiden. Og at vikingene hadde med denne høna hit til Norge.

Men det som er sikkert, sier Tangen, er at den kunne ha forsvunnet for all tid for mange år siden hvis ikke dette stedet hadde blitt opprettet.