Da Kristina Korsvik begynte å studere medisin ved Universitetet i Oslo, hadde hun planer om å bli fastlege.
– Men jeg må si at jo lenger jeg har kommet i studiet, jo mer usikker har jeg egentlig blitt, sier hun.
Det er medisinstudentene som er framtidas fastleger. Men Kristina Korsvik er ikke alene om å være skeptisk til å velge det som yrkesvei.
I resten av landet har man snakket om en fastlegekrise i lang tid. Nå banker den på døra hos Oslo også, og det begynner å haste med å skaffe nye fastleger.
Bare i Oslo er det 48 fastleger som er over den vanlige pensjonsalderen.
Teller man også med alle de som er over 60 år, er man oppe i nesten én av tre fastleger i hovedstaden som snart må gi seg.
Med andre ord: Innen få år vil det bli behov for veldig mange nye leger. De gamle legene må erstattes, slik at pasienter fortsatt kan ha legetilbudet de har rett på.
Spennende jobb, men...
Korsvik var nylig i praksis ved et fastlegesenter, og trivdes veldig godt i jobben. Men det hjalp ikke stort på tvilen, for hun merket seg både fordeler og ulemper.
– Jeg syntes det var veldig fint, men samtidig er det mange hensyn man må ta. Hvordan det går overens med senere ønske om familieliv, for eksempel, og hvor mange timer man har lyst til å jobbe i løpet av ei uke, nevner Korsvik.
Medisinstudenten merket at de hun jobbet med var slitne, og at de var frustrerte over manglende hjelp.
– Det var lange dager med høyt pasienttrykk, oppsummerer hun.
Studentene er skeptiske
Hvert år blir hundrevis av medisinstudenter ferdig utdannet. Noen av dem blir fastleger, men ikke mange nok.
Maja Elisabeth Mikkelsen studerer til vanlig medisin ved NTNU, men jobber nå fulltid som leder for Norsk medisinstudentforening (NMF). Hun er selv åpen for å bli fastlege, og mener at de fleste leger har godt av å teste det ut i noen år.
Likevel er også hun tydelig på at det ikke er alle rammene rundt yrket som er like attraktive. En NMF-undersøkelse fra 2019 tyder på at hun ikke er alene om den oppfatninga.
Over halvparten av de 456 som har svart, sier at arbeidsbelastninga er den viktigste faktoren når de skal vurdere om de vil bli fastlege.
Mange svarer positivt på spørsmål om hvordan de synes yrket blir framstilt, sammenlignet med andre spesialiteter. Men også mange har negativ oppfatning av jobben:
«Kjedelig og lite variert. Lite fornøyde leger som er leger først og fremst pga pengene»
«Lavstatus, lite stimulerende faglig, høy arbeidsbelastning (negativt)»
«Dårlig. Fremstår som ekstremt stor arbeidsbelastning, og det som skal være en 8-16/17-jobb, blir mye overtid»
«Fremstilles som mindre spennende/interessant, mindre vanlige retning å begynne med, mindre attraktiv jobb, vanskelig å komme i gang eller få jobb, litt ensomt»
Klarte å selge
I desember var det på tide for Eivind Borna å slutte som fastlege.
Han var i ferd med å runde 73 år, og avtalen hans rakk ikke lenger enn det. Da Borna skulle selge pasientlista si, tok han kontakt med legeforeninga for å rådføre seg.
De spurte ham hvor praksisen lå, og han svarte at den lå sentralt i Oslo.
– «Åh, gudskjelov», sa de, gjenforteller Borna leende, og fortsetter:
– Hadde det vært utenfor Oslo bare en time, så er det nesten umulig å få solgt. Så det sier jo bare hvordan situasjonen er, oppsummerer den mangeårige legen.
Fastlege Eli Meljordshagen Langdalen i Elverum er blant dem som har slitt med å få solgt lista si.
Legene jobber lenge
Fram til han fylte 73 år, jobbet Borna fortsatt som fastlege i Oslo. Kun én lege i kommunen var eldre enn ham.
Han beskriver fastlegeyrket som givende, men samtidig krevende. Og mer krevende har det blitt de siste årene.
Til tross for det står mange fastleger veldig lenge i jobben.
Men til slutt vil alle de gamle traverne forsvinne, og det i løpet av en rimelig kort periode.
Alvorlig
– Det er et element i en fastlegekrise som er med på å gjøre situasjonen ytterligere alvorlig.
Det sier Nils Kristian Klev, leder i Allmennlegeforeninga.
Allerede er det nemlig vanskelig å skaffe nye leger. I store deler av Norge har man snakket om en fastlegekrise i flere år.
At unge leger etter hvert må erstatte de gamle, bringer med seg en ekstra utfordring.
Mange av de eldre legene har nemlig veldig mange pasienter. De nye legene som går inn i yrket, ønsker ofte ikke å ha like mange pasienter
– Ofte kan du ikke bare erstatte én eldre lege med én yngre lege, fordi de har andre forventninger til hvor mye arbeid de vil legge ned. Da må vi kanskje ha 1,5 leger per lege. Så det haster jo med å få nye leger inn i ordninga, sier Nils Kristian Klev.
Pensjonerer seg sent
I hele Norge er det 242 fastleger som er over 67 år, og som derfor vil pensjonere seg innen få år.
Hvis Allmennlegeforeninga har rett i at man trenger 1,5 nye leger for å erstatte én lege, er det snakk om 363 nye fastleger som må ansettes innen maksimalt 13 år.
Og det i en situasjon hvor det allerede er veldig vanskelig å skaffe nye leger.
– Akkurat nå er det vanskelig å få rekruttert leger, det er økt bruk av vikarer og kommuner som sliter med å få rekruttert i det hele tatt. Per nå er det over 135.000 som står uten fastlege, sier Klev.
Oslo har flest gamle leger
Oslo er den kommunen som har aller flest leger over 67 år.
Nest på lista kommer Bergen og Bærum, med henholdsvis 14 og 13 leger over vanlig pensjonsalder.
Nils Kristian Klev er ikke direkte overrasket over at så mange leger jobber lenger enn fylte 67 år.
– Jeg tror veldig mange er veldig glad i jobben sin. De setter pris på det, og føler at det å kunne følge folk over tid har en spesiell verdi. Det føles veldig verdifullt. På den måten skal det litt til før man gir seg; det er litt vondt å kaste inn håndkleet, tror Klev.
I Hurdalsplattformen slo Jonas Gahr Støres regjering fast at de vil styrke fastlegeordninga. Blant annet vil de etablere nye rekrutteringshjemler, øke basistilskuddet og korte ned pasientlistene.
I sitt alternative budsjett for 2021 hadde Arbeiderpartiet lagt opp til å bruke 350 millioner kroner mer på fastlegeordninga, enn det Solberg-regjeringa gjorde. Men da den nye regjeringa la fram tilleggsbudsjettet sitt, var det bare satt av 100 millioner ekstra til ordninga.