Fakta
Kilden er en av våre store klassikere og slikt vi trenger å lese, mener bibliotekar på Lørenskog, Berit Bjørklid. Fiskeren Markus er en enkel, nydelig sjel som levde sitt liv på Brekkestø, hvor idyllisk natur er en viktig ramme rundt historien. Kontrasten til menneskene og miljøet rundt blir stor, for folk er ikke alltid like hyggelige med den enkle fiskeren.
Scott gir oss innblikk i de ulike personlighetene som lever i sjøen. Hva tenker for eksempel en torsk? Samtidig er boken både dramatisk og trist, så hele følelsesregisteret blir berørt. Boka egner seg godt til høytlesning i sommersola, sier vår bibliotekar.
Gabriel Scott, foto fra 1910.
Gabriel Scott er en av våre store Sørlandsdiktere. Han debuterte i 1894 med en diktsamling som plasserte ham i det gode selskap av diktere. "Kilden" kom i slutten av første verdenskrig hvor en ny stemning hersket hos norske forfattere. I likhet med Sigrid Undset og Johan Boyer var Scott preget av en nyorientering mot religion og en etisk idealisme.
Fiskeren Marcus er preget av det vi kunne kalle den kloke enfoldighet. Han er totalt åpen for livet, suger det inn i seg og undrer seg. I boka er det en scene hvor Marcus holder et stillferdig, men skarpt oppgjør med naturvitenskapen, det vil si utviklingslæren som fremstår som en ren dumhet. Det er forholdet til naturen som gjør Marcus' liv så sterkt. Guds natur, som er levende og dypt personlig. Stjernene taler til ham. De gir ham trøst, tillit og håp. Solen og vinden er hans venner. Fuglene er tenksomme skapninger. Kyr og sauer er hans nære venner. Steinen er fylt av solskinn og takk.
Ingenting og ingen er til kun for seg selv. Alt er til for noe annet.
