Frykter bilførere ikke har lært hva de skal gjøre

– Du skal kjøre ned bommen hvis du kommer i en situasjon der bilen blir stående i skinnegangen.

17-åringene Frida Askheim og Petter Jørgensen er samstemte i svaret på spørsmålet fra trafikklærer Dag Kristian Moen Hæhre.

De har begge øvelseskjørt i snart to år og hatt kjøretimer med Moen Hæhre i Vikersund det siste året.

Og siden hjemstedet har to planoverganger, har de nærmest fått inn med morsmelka hvordan man skal passere trygt både til fots, på sykkel eller i bil.

– Det er bedre å redde livet enn å tenke på at bilen skal få skade.

Og svaret er helt riktig, bekrefter læreren. Bommene er konstruert for å knekke. Dersom man havner i en farlig situasjon på innsiden er det bare å kjøre dem ned.

Se video av hva du bør gjøre:

Dødsulykker hvert år

Det er flere hundre planoverganger i Norge. De fleste er sikret med lyd og lyssignaler og bommer for å varsle når et tog kommer. Likevel har i snitt 1,2 personer omkommet i ulykker på togskinnene hvert år de siste ti årene.

Statens Havarikommisjon peker i sin rapport etter dødsulykken i Vikersund på at noe av svaret kan ligge i ulik opplæring ved trafikkskolene.

«Begrepet planoverganger er i læreplanen kun nevnt én gang, sammen med en rekke punkter som kjøreskolen selv velger blant. Det kan derfor være ulik opplæring om planoverganger, avhengig av kjøreskolens fokus.»

Mener kjøreopplæringen er god nok

– At det ikke er krav om teorikurs krever mer innsats av oss lærere. Både i oppfølging av teori og i praktisk kjøring, sier trafikklærer Dag Kristian Moen Hæhre ved I. Hæhres Trafikkskole AS i Modum.

Han savner ikke obligatorisk teorikurs, slik han vet en del andre trafikkskolelærere gjør. Men synes opplæringen i fire trinn, slik den er organisert nå, fungerer godt.

– Her på det sentrale Østlandet, hvor folk er vant til mange planoverganger, tror jeg de fleste vet hvordan de skal oppføre seg. Både i en normal situasjon og hvis ulykken er ute.

Allerede på trafikalt grunnkurs blir elevene tatt med til planovergangen i sentrum for å være klar over utfordringene ved passering, sier han.

Spesielt etter dødsulykken i Vikersund for et år siden, har de snakket mye om at man alltid må bruke sansene og være ekstra på vakt.

• Kompisen til Mazan (45) ble drept av toget – teknisk feil kobles til dødsulykken

Vanskelig å øve på alle situasjoner

Ifølge Statens vegvesen, som fører tilsyn med trafikkskolene, skal elevene som har gjennomført føreropplæring ha kompetansen som er nødvendig for å kjøre bil på en ansvarlig måte.

– Det finnes ikke holdepunkt for å hevde at de som har tatt førerkort på et sted uten lyskryss, rundkjøringer og planovergang er mer utsatt for ulykker enn de som har kjørt opp i en stor by.

Det sier sjefingeniør Per Gunnar Veltun i opplæringsseksjonen på trafikant- og kjøretøyavdelingen.

– Kunnskap om kjøremåten ved planoverganger må alle ha. Blant annet for å klare spørsmålene som blir stilt i teoretisk førerprøve, forklarer Veltun.

For at elevene skal få den opplæringen de har krav på, må kjøretimene skje i et relativt stort område.

– Men det kan likevel hende at ikke alle får øvd på alle mulige situasjoner. For eksempel er det jo ikke planoverganger i Finnmark, sier Veltun.

Klare til oppkjøring

– Husk at toget ikke kan svinge unna. Og ta alltid høyde for at det kan være feil på lyd, lys eller bommer.

Det er trafikklærer Dag Kristian Moen Hæhres råd til elevene som i dag skal ut på den siste kjøretimen gjennom Vikersunds gater og to planoverganger.

Han skryter av elevene, som han mener har tatt mye ansvar for å bli gode sjåfører. Ved blant annet å starte øvelseskjøring da de fylte 16 år.

– Jeg føler meg trygg og klar til å kjøre opp nå, jeg har kjørt mye de siste årene.

Det sier Petter Jørgensen som fyller 18 år i februar. Han vet allerede datoen for oppkjøring, mens Frida må vente til april.

Hun har også kjørt mye og gleder seg til førerkortet er i boks.