Hopp til innhold

Frykter at metallsøkere putter verdifulle norske mynter i lomma

Det har vært en enorm økning i myntfunn gjort av metallsøkere de siste årene. Men fagfolk frykter at de mest verdifulle aldri kommer til dem.

Daniel Øwre Eriksen

Metallsøker Daniel Øwre Eriksen fant en sjelden mynt fra vikingtiden på Karmøy i Rogaland tidligere i høst. Han leverte den videre til arkeologene, slik prosedyrene sier.

Foto: Marthe Synnøve Johannessen / NRK

– Vi skjønner det kan virke provoserende, men vi tenkte vi skulle kalle en spade for en spade, sier professor Svein Gullbekk ved Kulturhistorisk museum.

Han har sammen med noen kolleger publisert en forskningsartikkel i tidsskriftet «Viking» der han tar opp et vanskelig tema.

For å forstå hva som er vanskelig, må vi ha litt bakgrunnsinfo:

Romersk mynt fra år 76. Sannsynligvis det eldste myntfunnet i Norge. Funnet av Øyvind Eriksen. Sølvdenar «Vespasian».

Denne romerske mynten fra år 76 ble funnet av metallsøker Øyvind Eriksen tidligere i år. Det er sannsynligvis det eldste myntfunnet i Norge.

Foto: Privat

Hvis du finner en mynt fra før 1650, skal du sende den til myndighetene. Det er det stadig flere entusiaster med metalldetektorer som gjør. Bare mellom 2010 og 2015 ble antall innsendte gjenstander fra oldtiden tidoblet. I 2015 var det snakk om 600 gjenstander, skrev arkeologen Dagfinn Skre i Klassekampen. Siden har veksten bare fortsatt.

Men gamle myntfunn i Norge fra før metalldetektorer ble vanlig, viste at mindre enn tre prosent var utenlandske mynter. Resten var norske.

Blant det som sendes inn fra metallsøkere i dag, derimot, er det mest utenlandske mynter.

Det har fått Gullbekk og kollegene til å stusse. Må de skrive om norsk mynthistorie?

Tusenlapper og hundrelapper

Forskerne har nemlig lenge trodd at middelalderkongene som rådet i Norge hadde en velfungerende pengepolitikk siden det stort sett var norske mynter som ser ut til å ha blitt brukt. Men når mesteparten av myntene som metallsøkerne sender inn er engelske og tyske, kan det være grunn til å tvile på dette.

Eller finnes det en annen forklaring på at det blir sendt inn få norske mynter?

I artikkelen i «Viking» antyder Gullbekk det.

En godt bevart norsk mynt fra 1200-tallet kan nemlig være verdt opp mot 50.000 kroner. En engelsk mynt fra samme tidsepoke er verdt bare noen få hundrelapper. Selv om det kan være krevende å omsette slikt, kan det ikke utelukkes, mener han.

– Sånn bildet ser ut, så er det noe som ikke stemmer. Om dette kan forklares på en god og rasjonell måte, så er det fint. Hvis det skulle vise seg at det ikke kan forklares annet enn ved seleksjon, så må vi rett og slett vurdere hele det kildematerialet på nytt, sier Gullbekk.

Sjelden mynt

Metallsøkere leverer inn mest mynter fra Tyskland og England. Denne mynten er tusen år gammel og har avtrykket til den tyske keiseren Heinrich den andre.

Foto: Marthe Synnøve Johannessen / NRK

Liker ikke mistenkeliggjøringen

I enkelte land, som i Sverige, ønsker ikke myndighetene graving og søking fra frivillige. Andre steder blir metallsøkerne sett på som en stor ressurs.

I Norge har forholdet mellom fagfolk og frivillige letere blitt stadig bedre. Nettopp derfor liker ikke leder Erik Rønning Johansen i Norsk Metallsøkerforening mistenkeliggjøringen fra Gullbekk.

– Mitt inntrykk er at det er sterk intern justis i metallsøkermiljøet. Derfor synes jeg dette er skuffende. Hvis noen er uærlige, så er de uærlige enten det er lovverk eller ikke, sier Johansen.

Erik Rønning Johansen

Erik Rønning Johansen i Norsk Metallsøkerforening har lang erfaring fra felten.

Foto: Privat

I hans forening er det i overkant av 600 medlemmer. Men på landsbasis regner forskerne med at det er godt over 2000 metallsøkere som fra tid til annen er ute og søker. Aktiviteten på enkelte Facebook-sider kan tyde på enda flere.

– Få norske mynter å finne

Johansen har selv søkt med metalldetektor i 30 år, og sier det er fryktelig sjelden noen finner norske mynter. Han tror ikke dette er fordi de snikes unna i stor stil, men rett og slett fordi det er få norske mynter å finne.

– Arkeologene har funnet mye norsk mynt når de har gravd for eksempel i kirkegulv. At det er mye norske mynter der, er en ting. Men vi leter andre steder, som på jorder. Myntene som er funnet i kirkene er rett og slett ikke representativt for det som finnes der ute, sier Johansen.

Han mener dessuten det vil være så krevende å omsette en mynt på svartebørsen at han tviler på at det skjer i noen særlig grad.

– Skal du omsette en mynt fra før 1650, så må du ha dokumentasjon på hvor den kommer fra. Du kan ikke bare levere noe du har gravd opp til en forhandler, sier Johansen.