Kommentar av Olav Juven, politisk reporter i NRK Østlandssendingen:
Ikke en krone mer i bompenger til Oslopakke 3 enn det bilistene betaler i dag. Staten må dekke hele konstnadssprekken på astronomiske 35 milliarder kroner.
Les:
Det var budskapet fra Carl I. Hagen i Østlandssendingen fredag morgen, basert på et resolusjonsforslag som skal behandles på Oslo Frps årsmøte i helga. Frp-nestoren er nå partiets gruppeleder i Oslo bystyre og sitter i det tverrpolitiske utvalget som reforhandler Oslopakke 3.
32,5 års rassikring
Olav Juven.
Foto: Andrea Melby/NRK35 milliarder kroner tilsvarer all rassikring i Norge i 32 og et halvt år.
I en situasjon der staten allerede bruker mye penger på samferdsel i Oslo-området, og snart skal bruke et tosifret milliardbeløp på nytt dobbeltspor mellom Oslo og Ski, skjønner alle at kravet om 35 friske vei- og kollektivmilliarder er komplett urealistisk.
Og få skjønner det bedre enn ringreven Carl I. Hagen. Realiteten er smertefull, men såre enkel: Skal de mange etterlengtede vei- og kollektivprosjektene i Oslo og Akershus gjennomføres, må det skvises betydelig mer penger ut av bilistene.
Det vil ikke Oslo Fremskrittsparti være med på. Den logiske konsekvensen er at partiet trekker seg fra forhandlingene om Oslopakke 3's framtid. Fremskrittspartiet i Akershus har forøvrig aldri vært en del av Oslopakke 3-forliket fra 2006, nettopp fordi de ikke ville akseptere bompengeøkningen som var en forutsetning for pakka.
Fremskrittspartiet i Oslo var den gang bundet til masta i form av byrådssamarbeidet med Høyre. De kunne ha gjort som kollegene i Bergen gjorde i 2009. Da gikk Bergen Frp ut av byrådet i protest mot bompengefinansieringen av Bybanen. Men Oslo Frp valgte å bli sittende i byråd og ofre partiets katolske bompengemotstand.
Grov kjeft
For det har de måttet tåle grov kjeft fra både landsmøte og landsstyre, sa Hagen i radio fredag morgen. Og når partiet ikke lenger sitter i byrådet, er situasjonen en annen og mye enklere for partiet.
For Oslopakke 3 vil det ha liten betydning hvis Oslo Frp trekker seg fra samarbeidet. Flertallet bestående av alle partier fra SV til Høyre er fortsatt bredt nok til å være robust over tid. (At enkelte i SV mener at det går så mye penger til veibygging at også de bør ut av forliket, er en annen sak.)
Å bryte Oslopakke 3-samarbeidet og rendyrke bompengemotstanden, vil først og fremst ha betydning for Fremskrittspartiet selv. Partiet slipper å ri to hester og kan dundre i vei med velkjente argumenter av typen «Staten flyter over av oljepenger » og «Norske bilister betaler 70 milliarder kroner årlig i bilavgifter til staten og får bare en brøkdel tilbake».
Etter et katastrofalt dårlig kommunevalg, særlig i Oslo, trenger Fremskrittspartiet vinnersaker fram mot stortingsvalget om halvannet år. De valgte å bryte byrådssamarbeidet på Lambda-saken, altså et nei til å bruke skattebetalernes penger på finkultur.
En blankpussing av anti-bompengesabelen et annet eksempel på lett gjenkjennelig Frp-politikk som kan gi velgergevinst.
Eiendomsskatt og bompenger
For partiet som i sin tid ble grunnlagt på motstand mot skatter, avgifter og offentlige inngrep, er det nemlig to typer beskatning som er spesielt forhatte.
Den ene er eiendomsskatt. Den andre er bompenger. Så intenst er Frps hat mot eiendomsskatt og bompenger at landsmøtet i 2009 vedtok en resolusjon som gikk langt i å true kommunestyremedlemmer som stemte for eiendomsskatt eller bompenger med eksklusjon.
Satt veldig på spissen: Mannen som bygde opp partiet fra intet, kan bli ekskludert fra Fremskrittspartiet dersom han forhandler fram og stemmer for en Oslopakke 3-løsning som innebærer mer bompenger.
Men det er som sagt satt på spissen. I så fall må Frps folk i Bergen kastes ut av partiet først. Der er partiet inne i byrådsvarmen igjen og gikk så sent som torsdag kveld inn for en kraftig økning i bompengesatsene. Forklaringen vi hører fra den andre siden av fjellet, er at alternativet ville vært langt verre, nemlig rushtidsavgift.
Fiktivt sugerør
Historien fra Bergen viser mest av alt hvor vanskelig bompengesaken er for Fremskrittspartiet. Men i Oslo har Fremskrittspartiet i øyeblikket minst å tape på å kjøre en hard motstandslinje.
Så får de partiene som ikke har et fiktivt sugerør ned i statskassa finne ut hvordan de skal løse pengekrisen innen samferdselsutbyggingen i Oslo-området.
