Frivillige har plukket tre tonn plast

Frivillige fra Frelsesarmeens «Skjærgårdsjobben» bidrar i opprydningen av Norges største utslipp av plastpellets.

Kreativt: Egil Sæther tar i bruk "såldekassen" som skal sile ut små plastkuler.

Kreativt: Egil Sæther tar i bruk «såldekassen» som skal sile ut små plastkuler.

Foto: Endre Simonsen / NRK

– Dette er en utfordring som vi aldri har møtt før, men jeg er imponert over innsatsen til de frivillige på stranden. Denne miljøkatastrofen vil gå utover naturmangfoldet om vi ikke rydder opp, sier samferdselsminister Knut Arild Hareide til NRK.

Han er på Jeløya i Moss for å takke Frelsesarmeens frivillige fra «Skjærgårdsjobben» som rydder strandsonen for plastkuler.

Gruppen er en del av Frelsesarmeens arbeidstreningstilbud for rusavhengige.

Siden mai har de bidratt i opprydningen etter utslippet av 650 millioner små plastkuler fra fartøyet Trans Carrier i februar i år, og de frivillige er glade for å hjelpe miljøet.

– Jeg synes det er veldig meningsfylt å være med på denne opprydningen. Tenk på alle fuglene og fiskene som vil lide av dette hvis de får det i seg, sier Arnt Inge Sveen, en av de frivillige fra «Skjærgårdsjobben» på Jeløya.

Startet med dørslag

Plastpelletsene er 2-4 mm og kan ligge 20 cm nede i sanden.

Plastpelleten er 2–4 mm og kan ligge begravet 20 cm under sanden.

Foto: Endre Simonsen / NRK

De små plastkulene er bare 2–4 mm store og kan være til skade for fugler, sjøpattedyr og fisk som spiser dem. Dyrene kan dø som følge av underernæring hvis plasten erstatter det daglige kostholdet.

Det er registrert plastpellets i strandsonen langs Oslofjorden og nedover Sørlandet. Det er også gjort funn i Sverige, men de største mengdene til nå er funnet i Østfold.

Å rydde opp små plastkuler er en svært tidkrevende og omfattende prosess. I starten brukte de dørslag for å sile ut plastkulene, men etterhvert begynte de å utvikle sine egne metoder og redskaper for å øke effektiviteten.

Arbeidsleder for «Skjærgårdsjobben», Egil Sæther, berømmer innsatsen og kreativiteten til de frivillige som har gitt en ekstra dimensjon i opprydningen.

– Flere av gutta har brukt kveldene til å videreutvikle ryddemetodene. «Såldekassen» er vår egen oppfinnelse som vi tok inspirasjon fra gamle arbeidsmetoder til murere. Vi har kombinert sengebunner og netting fra bikuber. Det har effektivisert opprydningen ganske kraftig, forteller Sæther.

Ber om tips fra publikum

Ryddeaksjonen er ledet av Kystverket som samarbeider med flere ideelle organisasjoner og frivillig mannskap.

Knut Arild Hareide synes det er oppløftende at samarbeidet har fungert så bra.

– Vi har måtte tenke helt nytt rundt samarbeid og metoder, og jeg er imponert over kreativiteten til de frivillige.

Samferdselsminister Knut Arild Hareide er imponert over innsatsen og kreativiteten til de frivillige fra "Jobben Skjærgårdstjenesten".

Samferdselsminister Knut Arild Hareide er imponert over innsatsen og kreativiteten til de frivillige fra «Jobben Skjærgårdstjenesten".

Foto: Endre Simonsen / NRK

Også Kystverket er svært takknemlig for alle de frivillige innslagene. Til nå er tre tonn plastpellets plukket opp av frivillige.

– Uten innsatsen fra de ideelle så hadde vi ikke vært der vi er nå. Jeg ringer dem igjen om det kommer flere slike utslipp, sier prosjektleder for Kystverket Rune Bergstrøm.

Kystverket har bedt publikum om å melde inn funn via tipstelefonen og Kystverkets Facebook-side. Så langt er over 700 funn registret.